Redigerer Ulefoss (avsnitt)

== Bandak–Norsjøkanalen ==
[[Fil:Ulefoss sluser.jpg|thumb| Vrangfoss sluser, Bandak–Norsjøkanalen]]
[[Bandak–Norsjøkanalen]] er øvre, vestlige del av [[Telemarkskanalen]]. Den binder [[Vestvannene]] sammen med [[Norsjø]]. Bandakkanalen har tre [[sluse]]anlegg i [[Holla]]-delen av [[Nome]]: [[Ulefoss sluser]] med tre kammer, [[Eidsfoss sluser]] med to kammer, og [[Vrangfoss sluser]] med fem kammer.

Ulefoss har, med sin beliggenhet, alltid vært et knutepunkt for trafikken mellom de indre og ytre deler av fylket. Folk og varer reiste vannveien der det gikk an, men transporten måtte, mellom Saltevje i Flåbygd, ovenfor Lunde, og Ulefoss, for en stor del gå over land. Dette gjaldt ikke minst eksporten av brynestein fra Eidsborg ved Dalen, en eksportindustri allerede fra 600-tallet. Den moderne, organiserte innlandsskipsfarten forsterket knutepunktstatusen fra [[1852]], da hjuldamperen [[DS «Statsraad Stang»]] ble satt i trafikk mellom [[Fjærekilen]] sør i Norsjø og [[Hiterdal]], dvs. [[Heddal]] og [[Notodden]]. Fra Ulefoss kunne man da ta hesteskyss til [[Strengen]], nederst i [[Flåvatn]], og hjuldamperen [[DS «St. Olaf»]] videre herfra til [[Dalen]]. Tømmerfløting foregikk på vassdraget, men før Bandakkanalen ble bygget, var etappen Lunde - Ulefoss et kjempeproblem, som kostet både liv og økonomi.

Kanaliseringen foregikk i to omganger. Først ble [[Norsjø–Skienkanalen]] bygget (perioden 1854-61). Den forbinder [[Norsjø]] (15,3 moh.) med [[Skienselva]] og havet. Deretter bygdes Bandak-Norsjøkanalen (1887–1892). Den åpnet vannveien fra Dalen ved Bandak (72 moh.) til Norsjø. Kanalene har vært viktige turistattraksjoner fra de ble bygget. Spesielt Bandakkanalen fikk fart på turismen, ved siden av at den ble markedsført som en snarvei fra øst til vest i Norge. Bandakkanalen ble av reisemagasiner omtalt som «Verdens 8. underverk» da den ble åpnet.

Som transportåre for mennesker, varer, dyr og tømmer hadde Bandak–Norsjøkanalen og Norsjø–Skienkanalen svært stor betydning frem til vegbygging og motorisert veitransport etter hvert overtok. Nedgangen for kanalene begynte alt i tiden fra Første verdenskrig, inntil Bandakkanalen etter Annen verdenskrig etter hvert mistet sin rolle som kommersiell transportåre. Tømmerfløting gjennom slusene i Bandakkanalen opphørte omtrent 1980. På samme tid opphørte driften ved Gulnes kvartsbrudd på Bandaks sørbredd, og dermed lekter- og båttransporten til Borgestad fabrikker. Og samtidig sluttet Essos lille røde tankbåt å gå med oljeprodukter inn til Dalen.

Norsjø–Skienkanalen beholdt sin status som transportåre for industrien på Notodden og Ulefoss, samt for tømmerfløting, frem til 1990-tallet. Siste tømmerslep i Norge gikk fra Notodden til Skien i 2005. Da hadde tømmerfløtning pågått i mer enn 1000 år, i organisert form i mer enn 350 år.

Kanaltrafikken preges i dag av småbåter, i noe varierende antall fra år til år. Men viktigst er trafikken med kanalbåtene [[MS «Victoria»]] og [[MS «Henrik Ibsen»]], som fra ca. 20. mai til slutten av september går på Telemarkskanalen, fra Skien til Dalen i Tokke kommune. Avstikkeren inn Sundkilen til Kviteseidbyen tas på en del av avgangene. [[MS «Telemarken»]] går i rute i samme sesong mellom Akkerhaugen og Lunde.

MS «Victoria» har vært i kanaltrafikk i Telemark siden [[1882]], og er således 10 år eldre enn Bandakkanalen.

Telemarkskanalen består av i alt 18 slusekammer, og er 105 km lang. Fra Bandak til havnivå er høydeforskjellen på i alt 72 m. Det største sluseanlegget er Vrangfoss, rett nord for Ulefoss, som har fem slusekammer og en løftehøyde på 23 m, noe som gjør Vrangfoss til Norges nest største sluseanlegg. Når det gjelder løftehøyde, er imidlertid [[Brekke sluser]] i [[Haldenkanalen]] større, med sine 26,6 m.