Redigerer Ubaldo Calabresi (avsnitt)

===Prest===
Han ble presteviet den 27. mars 1948. For å forberede seg på en diplomatisk karriere begynte han på [[det pavelige diplomatakademi]] i 1951.<ref>{{cite web|publisher=Pontifical Ecclesiastical Academy|language =|access-date = 25. desember 2019 | title = Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1950 – 1999 |url = https://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_academies/acdeccles/documents/1950-1999.htm }}</ref>

Hans første utenlandspostering var til [[Nicaragua]] i 1955: herfra kom han til nabolandet [[Honduras]] som vat i en kompleks situasjon, preget av en autoritær innenrikspolitikk, hvor kirken fikk sterk motstand fra de nasjonale regjeringer. I 1956 ble han sendt til Argentina hvor var sekretær ved det apostoliske nuntiar i tre år; han kom dit etter [[Juan Peron]]s fall, og opplevde levde presidentskapet til general [[Pedro Eugenio Aramburu]] (1955-1958) og det konstitusjonelle dtyre ledet av [[Arturo Frondizi]] (1958-1962).

Etter den apostoliske nuntius [[Mario Zanin (erkebiskop)|Mario Zanin]]s død ble han overført til Leopoldville, nå Kinshasa, hvor han ble del av den apostoliske delegasjon til [[Belgisk Kongo]] og [[Ruanda-Urundi]] (1959-1963) og var da ''chargé d'affaires''. I disse årene oppnådde Belgisk Kongo uavhengighet, men ble revet i stykker av interne kamphandlinger  som brakte oberst [[Mobutu Sese Seko]] til makten og som kulminerte med massakren på tretten italienske soldater.

I 1964 ble han overført til Europa som ''uditore'' for Pavestolens belgiske og luxembourgske representasjon. Fra 1968 var han ved den apostoliske delegasjon i USA i ett år.