Redigerer Tyrkia (avsnitt)

=== Religion ===
[[File:Hagia Sophia Mars 2013.jpg|thumb|[[Hagia Sofia]] i [[Istanbul]] ble bygget under [[Østromerriket|østromerne]] på 500-tallet, og var [[Konstantinopel]]s domkirke. Den ble ombygget og gjort om til [[moské]] av [[Det osmanske rike|osmanene]] i 1453. Siden 1935 har bygget vært museum.<ref name="oxford"/> I juli [[2020]] tok Tyrkia under [[Recep Tayyip Erdoğan|president Erdogan]] på nytt Hagia Sofia i bruk som moské.<ref>[https://www.nrk.no/urix/i-dag-apner-hagia-sofia-som-moske-1.15099513 NRK 26. juli 2020: ''I dag åpner Hagia Sofia som moske'']</ref>]]

I Tyrkia er ca. 95 % av befolkningen [[muslimer]], hovedsakelig [[Sunniislam|sunni]], men også med et betydelig innslag av [[Alevisme|alevier]] som er en retning innen [[sjiaislam]]. Andre religiøse minoriteter er armenske og greske kristne, [[yazidi|yezidier]] samt jøder. Tyrkia har vært et sekulært land helt siden [[Mustafa Kemal]] grunnla [[republikk]]en Tyrkia. Men regjeringspartiet AKP ([[Adalet ve Kalkınma Partisi]]) som vant valgene i [[2002]] og [[2007]] har et religiøst grunnlag og utfordrer sekularismen, blant annet ved å tillate kvinner å bære skaut på universitetene og i offentlige sammenhenger. Dette vedtaket er senere omgjort av forfatningsdomstolen med den begrunnelse at det strider med grunnloven. Et forslag om å forby regjeringspartiet, for brudd på sekularismeprinsippet, ble derimot avvist av forfatningsdomstolen i juli 2008. I september 2014 opphevet regjeringen forbudet mot å gå med sjal på videregående skoler, et forbud som har vært regnet som et symbol på det sekulære Tyrkia.