Redigerer Type/ting-distinksjon (avsnitt)

==Kjennetegn ved typer og ting==
Kjennetegn ved partikularia er at de er unike, at de har en begynnelse og en slutt i både [[Rom (fysikk)|rom]] og [[tid]], og at det ikke fins eksempler på dem, bare deler av dem. Universalia fins det derimot ikke ''deler'' av, men ''eksempler'' for, og de er ikke begrenset av rom og tid.

For eksempel fantes/fins Aristoteles, Alpene, barokken osv. bare én gang. Aristoteles levde bare fra [[384 f.Kr.|384]] til [[322 f.Kr.]]; Alpene oppstod i en [[tektonikk|tektonisk]] prosess som begynte for under 30 millioner år siden, og de vil være borte for alltid etter at [[erosjon]]en har fjernet deres siste rester; barokken begynte rundt 1580 og sluttet rundt 1760. Enkelte fjelltopper er ''deler'' av Alpene, men de eksemplifiserer ikke Alpene som helhet, akkurat som [[Johann Sebastian Bach]] er et eksempel på en barokkunstner, men ikke for barokken som epoke.

Det fins derimot mange eksempler på fjell eller på stoler, ikke bare hhv. Alpene og stolen jeg sitter på: Andre eksempler på fjell er [[Lyngsalpene]] i [[Troms]] eller [[Olympus mons]] på [[Mars (planet)|Mars]], og det fantes, fins og vil finnes fjell på utallige himmellegemer spredt gjennom universitet til enhver tid. Andre eksempler på stoler er pianokrakken i stuen min eller tronen til keiserinne [[Maria Teresia av Østerrike]]. Og selv om man skulle ødelegge alle jordens stoler, ville det bare bety at universalet ''stol'' er en [[tom mengde]] i en viss tid. Lages det nye stoler på et senere tidspunkt, hører disse til det samme universalet som de gamle.