Redigerer Trondheim havn (avsnitt)

=== Middelalderen ===
Grunnleggelsen av byen i 997 er nært knyttet til naturhavnen som fantes på vestsiden av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]s utløp. I de små, grunne buktene ved elva kunne de flatbunnede [[vikingskip]]ene ankre opp. Stedet fikk navnet Skipakroka, og etter hvert ble det også skapt infrastruktur på land – i form av lagerbygninger og kaianlegg laget av flettede greiner. 

[[Olav Tryggvason]] bygget en kongsgård i Skipakroka, et sted som i dagens bybilde svarer til Krambuveita. Tryggvason tillot handelsmenn å etablere seg i samme området, noe som ble starten for vareomsetningen langs elvebredden som foregikk i mer enn 700 år.

I middelalderen var kirken en viktig aktør i byens handelsvirksomhet. Kirken hadde store inntekter fra tiendeavgiften og egne jordeiendommer. Disse naturalia ble av kirken omsatt gjennom handelsvirksomhet for å skape inntekter til bygging og drift av kirker og klostre. Kirken bygget opp et handelsnettverk som strakte seg over hele [[Hanseatene|det nordlige Europa]]. [[Erkebispegården i Trondheim]] hadde en viktig administrativ funksjon i denne handelsvirksomheten. Etter reformasjonen ble kirken underlagt statsmakten, noe som medførte at også handelsvirksomheten kom på statens hender.

Handelsvirksomheten medførte at det ble oppført mange [[brygge]]r ved vestbredden av Nidelva, der båtene kunne legge til og losse og laste varer. Bryggene ble satt opp på østsiden av smale tomteparseller som strakte seg i retning Krambugata, der kjøpmennene hadde sine utsalg. De små vikene langs elveløpet ble etter hvert fylt igjen, slik at man fikk en enhetlig bryggefront mot elva. Flere [[almenning]]er gav mulighet til handelsvirksomhet og vareomsetning direkte fra skip som la til kai.