Redigerer Trollfjord Kraft (avsnitt)

===Utbygging i Fiskfjorden og Trollfjorden===
Samtidig med avtalen om å bygge ut Djupfjordvassdraget, vurderte Hadsel kommune planer om å bygge ut Fiskfjordvassdraget på grensa mellom Hadsel og Sortland kommuner. Men det ble ansett at en utbygging i Fiskfjorden ville bli kostbar, derfor ble dette prosjektet lagt på is en tid. Etter noe diskusjon bestemte kommunestyret i Hadsel i desember 1935 at Fiskfjordvassdraget skulle utbygges i regi av et kommunalt kraftselskap. Hadsel Kommunale Kraftverk ble stiftet 2. desember 1937, og to dager senere ble [[Fiskefjord kraftverk]] satt i drift. Kraftstasjonen i Fiskfjorden leverte i første omgang strøm til Hadseløya og den sørlige delen av Hadsels del av [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]], senere også til resten av kommunen. Hadsel Kommunale Kraftverk overtok de fire små kraftverkene på Hadseløya. Kraftverkene på Melbu og Lekang ble lagt ned da det kommunale selskapet overtok, mens kraftverkene på Teigan og i Breivika var i drift til 1954.

Kommunene Sortland, [[Bø (Nordland)|Bø]], [[Øksnes]] og [[Langenes i Øksnes|Langenes]] etablerte i 1939 A/S Vesterålens Kraftlag (nå [[Vesterålskraft]]). Men med etableringen av Hadsels eget kraftselskap, valgte Hadsel kommune å stå utenfor dette samarbeidet.

I desember 1952 ble den første kraftstasjonen satt i drift i [[Trollfjorden]], og i desember 1956 ble den andre kraftstasjonen samme sted tatt i bruk. Før utbygginga i Trollfjorden hadde det en periode vært mangel på strøm i kommunen, noe som førte til dårlig [[elektrisk spenning|spenning]] på nettet og utkoblinger både nattestid og også periodevis på dagtid. En diesel hjelpemotor med generator fra det senkede tyske krigsskipet [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]] ble i 1946 kjøpt til filetfabrikken på Melbu, som trengte mye elektrisk kraft. Filetfabrikken solgte strøm til det kommunale kraftverket, som supplement til kraftverkets egen strømproduksjon. «Tirpitz»-motoren var i drift i tre år fram til 1949.