Redigerer Tre-selv-kirken (avsnitt)

==Forbud under kulturrevolusjonen==
Da kulturrevolusjonen kom i 1966 ble Tre-selv-kirken forbudt. All religion og kristentro ble forbudt, og derfor ble alle kristne lokaler og gudshus stengt eller omgjort til fabrikker, kinoer, barer, svømmehaller og lignende. Mange ble brent og revet. De kristne i Kina ble forfulgt, og særlig hardt rammet ble alle kristne ledere. Også en god del av Tre-selv-kirkens innerste kretser fikk merke utrenskningsterroren på kroppen.<ref name="ReferenceC">Jason Kindopp: ''Fragmented but Defiant: Protestant Resilience under CCP Rule'', s. 126</ref>

Ikke bare Tre-selv-kirkens institusjoner og kirkebygninger, men også dens folk fikk merke de omfattende utrenskningene.<ref name="ReferenceC"/>

De tusener av kristne i fengslene hadde små fellesskap der det var mulig. I hjemmene begynte kristne å samles i hemmelighet. De sang, bad og leste fra [[Bibelen]]. Dette ble begynnelsen på [[Kinesiske husmenigheter|husmenighet]]enes fenomenale vekst, som formerlig skulle eksplodere etter [[Mao Zedong]]s død og det påfølgende maktskifte.

Kulturrevolusjonens mest uregjerlige periode var forsåvidt over tidlig på 1970-tallet, og regimet begynte å pleie sitt ansikt utad. Den protestantiske kirkeleder [[K. H. Ting]], som hadde vært en av lederne av den nå ''de facto'' nedlagte protestantiske bevegelsen, ble fra [[1973]] gitt anledning til å motta kirkelige besøk fra utlandet og fremstå som en representant for kinesisk protestantisme.<ref name="Alan Hunter 2004">Alan Hunter & Kim-Kwong Chan: ''Protestantism in Contemporary China'', Cambridge University Press 2004, s. 2</ref>