Redigerer Trafikkdemping (avsnitt)

== Tekniske tiltak ==
[[Fil:Construction_of_a_crosswalk_using_polymer_modified_cement_slurry.jpg|miniatyr| Påføring av et plastbelegg som skal ligne på murstein for å gjøre trafikanter obs på et høyt trafikkert fotgjengerfelt]]

Tekniske tiltak innebærer fysisk endring av vegens utforming eller utseende for aktivt eller passivt å redusere hastigheten på en av flere måter:

* Øke den kognitive belastningen ved kjøring (gjør kjøring vanskeligere)
* Øke sjansen for at en hindring i veien vil bremse eller stanse bilistene midlertidig (for eksempel å bytte ut en [[busslomme]] med et innsnevret kjørefelt der det er påstigning, slik at bilistene må vente bak bussen)
* Øke sjansen for ubehag hos passasjerer eller til og med fysisk skade på et kjøretøy hvis fartsgrenser ikke overholdes (som [[Fartshump|fartshumper]])

Andre tiltak inkluderer sjikaner, forlengelset fortauskant, modale filtre (for eksempel bare gående og syklende kan passere) og [[gatetun]]. Byen [[Hilden]] i Tyskland har oppnådd at en andel på 24 % av turene gjøres to hjul, hovedsakelig på grunn av trafikkdemping og bruk av 30&nbsp;km/h-soner.<ref>[http://homepage.ntlworld.com/pete.meg/wcc/report/Hilden.pdf Learning from Hilden’s Successes] {{Wayback|url=http://homepage.ntlworld.com/pete.meg/wcc/report/Hilden.pdf |date=20081029100348 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081029100348/http://homepage.ntlworld.com/pete.meg/wcc/report/Hilden.pdf|date=29 October 2008}}, Rod King, [[Warrington Cycle Campaign]], August 2004 (Accessed 24 January 2007)</ref> I 1999 hadde Nederland over 6000 [[Woonerf|sambruksområder]] (''woonerven'') der syklister og fotgjengere har prioritet fremfor biler og hvor motorisert fartsgrense tilsvarer ganghastighet.<ref>Home Zones briefing sheet, Robert Huxford, Proceedings, Institution of Civil Engineers, Transport, 135, 45-46, February 1999</ref> Noen trafikkdempende tiltak, spesielt med innsnevring av veier, blir sett på som ekstremt fiendtlige og har vært direkte involvert i dødsfall og skader på syklister og fotgjengere.<ref>[http://galwaycycling.org/archive/info/narrowings.html Road Narrowings and Pinch Points] {{Wayback|url=http://galwaycycling.org/archive/info/narrowings.html |date=20071206130914 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071206130914/http://galwaycycling.org/archive/info/narrowings.html|date=6 December 2007}} An Information Sheet, Galway Cycling Campaign, February 2001</ref><ref>[http://www.thebikezone.org.uk/thebikezone/campaigning/pinchpoints.html Cyclists at Road Narrowings] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160609174239/http://www.thebikezone.org.uk/thebikezone/campaigning/pinchpoints.html|date=9 June 2016}}, by Howard Peel, The Bike Zone. (Accessed 27 January 2007)</ref>

En rekke ''visuelle endringer'' på veiene gjøres for å oppmuntre til mer oppmerksom kjøring, redusert hastighet, færre kollisjoner og større tendens til å vike for fotgjengere. Visuell trafikkdemping inkluderer innsnevring av kjørefelt (til cirka 3 meter), reduksjon av antall kjørefelt, bruk av trær langs gater, parkering i gaten og plassering av bygninger nært gatene.

Tiltak kan variere fra svært rimelige til svært kostbare. Noen eksempler på andre tiltak kan være [[rumlefelt]], [[Rundkjøring|rundkjøringer]], gjøre om et veikryss til [[Blindgate|blindvei]], sette opp [[Pullert|pullerter]] eller stenge gater for å lage [[Gågate|gågater]] eller [[gatetun]].