Redigerer Torv (avsnitt)

=== Som brensel ===

==== Energiinnhold ====
Ett kilogram torv kan avgi fra ca 3,5 til 5 [[kWh]], og dette har gjort tørket torv ettertraktet som brensel.

==== Norge, Irland og Skottland ====

Selv om Norge er bemidlet med mye skog, har torv som brensel i Norge vært kjent i lang tid, og er omtalt i [[Snorre|Snorres kongesaga]]. Spesielt langs kysten i Nord-Norge, hvor det var begrenset med skog, kunne det være lettere å få tak i torv enn ved.

I [[Irland]] er det derimot lite skog som kan utnyttes, og torvmyrene regnes som en nasjonal ressurs av betydning, og torven er den primære fyringsressursen. I [[Skottland]] brukes torvoppvarming under røsting av spirende [[Bygg (korn)|bygg]] til [[malt]] som brukes til [[whisky]]produksjon. Mange av de rene whiskyene har tydelig torvbrentsmak. De irske er røstet med antrasittkull, og har derfor en annen smak.

==== Torving i Norge ====
Uthentingen av torv til brensel kaltes torving, og foregikk som regel tidlig om sommeren – slik at man var ferdig med dette arbeidet før [[slåttonn]]en (også kalt høyonnen) skulle starte.

Torvingsprosessen bestod i å fjerne det øverste jordlaget med en kvass spade, og samtidig skjære ut «torvelumper». Dette var tungt arbeid, som tradisjonelt var ansett som et arbeid for menn. Man skar seg dypt ned, ofte fikk de 7-8 lumper i dybda, og var altså cirka 2 meter ned i myra. Torvlumpene ble lempet opp på myrkanten ved hjelp av et greip, og derfra lastet opp på trillebår og kjørt til en tørr plass. Der sørget kvinner og barn for å skjære torvlumpene opp i skiver og stille dem parvis mot hverandre slik at de kunne stå og tørke. Etter en tid ble torvskivene snudd, slik at den våte undersiden også fikk sol. De ble da stablet som en pyramide med den tørre siden inn mot midten. Deretter måtte de tørkes ytterligere for å bli helt tørre. Når torvskivene var helt tørre ble de fraktet til et uthus kalt «torvsjåen», hvor de ble stablet. Når det så ble snø på marka ble de lastet på en kjelke og kjørt hjem til gården; dette kunne være en forholdsvis lang transportetappe.<ref name=":2" />

Det ble torvet til langt ut på 1950-tallet, men etter det ble det lettere tilgang på ved, mange fikk strøm i husene og det ble generelt bedre økonomi for folk.<ref name=":2">''Ersfjordbotn i gamle dager'', historie og fortellinger fra bygdesamfunnet Ersfjordbotn og bosetningene på yttersida, forfatter Henrik Norrie, 2011</ref>