Redigerer Tori Amos (avsnitt)

== Album ==
=== Y Kant Tori Read (1985-88) ===

Da hun var 21 flyttet Amos til [[Los Angeles]] på jakt etter en egen musikkarriere, etter å ha opptrådt med piano på forskjellige barer på østkysten i flere år. I L.A. klarte hun å få flere skuespillerjobber, inkludert en reklame for [[Kellogg]] (En rolle hvor hun utdanket den da ukjente [[Sarah Jessica Parker]]). En kveld, etter å ha spilt på en bar hvor hun hadde fast spillejobb, kjørte hun en stamgjest hjem. Han [[Seksuelt overgrep |forgrep seg på henne seksuelt]], en erfaring som hun senere tok opp i sangen ”Me and a Gun”. I denne perioden møtte hun også [[Steve Caton]], som spilte gitar på albumene hennes fram til [[To Venus and Back]] (1999).

I 1985 stiftet Amos et band, [[Y Kant Tori Read]]. Bandets navn refererte til hvor dyktig Amos var til å spille uten noter og hennes vanskeligheter med å spille fra noteark på [[Peabody Conservatory of Music |Peabody]]. I tillegg til Amos bestod gruppen av Caton, [[Matt Sorum]] (senere [[Guns N' Roses]], [[Velvet Revolver]]) og [[Brad Cobb]]. Et år senere fikk Amos platekontrakt av [[Atlantic Records]]. I juli 1988 ble debutalbumet [[Y Kant Tori Read (album)|Y Kant Tori Read]] sluppet ut. Overalt ble albumet slaktet av kritikerne, og Tori ble etterlatt nedslått og ydmyket. Albumet er ikke lenger til salgs, og originale kopier er ansett som svært verdifulle. Etter floppen begynte Amos å jobbe med andre artister (bl.a. [[Stan Ridgway]] fra [[Wall of Voodoo]], [[Sandra Bernhard]] og [[Al Stewart]]) som bakgrunnsvokal. Hun spilte også inn en sang kalt ”Distant Storm” til filmen [[China O'Brien]]. I rulleteksten er sangen tilegnet et band kalt ”Tess Makes Good”, med ”tilleggsvokal av Ellen Amos”.

Selv om Amos ofte har ytret at hun er flau over Y Kant Tori Read, har hun senere fremført flere av sangene fra albumet på sine konserter, som for eksempel ”Etienne”, ”Cool On Your Island” og ”On the Side”.

=== Little Earthquakes (1990-92) ===

Til tross for den dårlige mottakelsen til ''Y Kant Tori Read'' og dets to singler ”The Big Picture” og ”Cool On Your Island” (1988), mente Atlantic Records at det likevel var potensial i Amos, og i 1989 fikk hun beskjed om at hun måtte produsere et nytt album innen mars 1990. Da hun viste dem sine første opptak, ble de avvist med den grunn at ”en jente og en pianoting” ikke kom til å selge på et tidlig 90-tallsmarked fullt av [[grunge]], [[rock]], [[rap (musikk)|rap]], [[hiphop]] og dansemusikk. Etter å ha blitt omskrevet og utvidet med hjelp fra Steve Caton, Eric Rosse, Will MacGregor, Carlo Nuccio og Dan Nebenzal, endte albumet opp fullt av råe, følelsesladde sanger, som omhandlet hennes religiøse oppdragelse, seksuelle oppvåkning, hennes kamp for å skape sin egen identitet og voldtekten. Styret i Atlantic forandret mening da de hørte den redigerte versjonen, og planla å markedsføre henne som arvingen til [[Joni Mitchell]] og [[Laura Nyro]], alternativt som en kvinnelig versjon av [[Elton John]]. De forventet at det tradisjonelt mer åpne markedet i Storbritannia ville ta Amos inn i varmen og skape rykter som de kunne dra tilbake til Amerika med. Atlantic flyttet Amos til England tidlig i 1991 for å spille på små klubber, som forberedelse til det nye albumet som skulle bli sluppet under tittelen [[Little Earthquakes]].

Atlantics europeiske avdeling, East West, markedsførte albumet i det vide og brede. Amos brukte mye av 1991 til å opptre på små barer og klubber i London og på å spille for journalister, ofte i sin egen leilighet, for å øke sitt nærvær i den storbritanniske musikkindustrien. [[extended play|EP]]-en ”[[Me and a Gun]]”, som inneholdt 4 spor, ble sluppet i oktober 1991 og fikk betydelig oppmerksomhet hos kritikerne. Singelen ble gitt ut på nytt måneden etter med ”[[Silent All These Years]]” som hovedkomposisjon, og dette ble hennes første listeplass på UK #51 etterfulgt av ”ukens singel” –støtte fra [[BBC Radio 1]] og en TV-debut på et prateprogram av [[Jonathan Ross]] på [[BBC]].

Da albumet endelig ble sluppet i England i januar 1992, ble det #14 på hitlisten og ble værende blant de beste 75 i 16 uker. En måned senere ble det sluppet i USA og fikk fantastisk kritisk suksess. De tilhørende singlene (ved siden av ”Me and a Gun” og ”Silent All These Years”) var ”China” (Januar 1992 England), ”Winter” (Mars 1992 England/November 1992 USA) og ”Crucify” (Mai 1992 USA/Juni 1992 England), en EP-versjon som inneholdt coversanger av andre artister som [[Rolling Stones]] og [[Nirvana (band)|Nirvana]]. I løpet av denne perioden spilte Amos inn sangen ”The Happy Worker” for lydsporet til filmen Toys. En [[remix]] av denne sangen er også inkludert på lydsporet, med tittelen ”Workers”. 

I løpet av denne perioden ble Amos venn med forfatteren [[Neil Gaiman]], som ble fan av Amos etter at hun refererte til ham i sangen ”Tear in Your Hand” og i flere intervjuer. Det blir ofte sagt at karakteren Delirium (eller søsteren hennes Death) fra [[The Sandman]]-serien til Gaiman er basert på Amos; Gaiman har sagt at ”de stjeler skamløst fra hverandre”. (Karakterene ble faktisk laget før de to møttes). Gaiman kom til å bli en god venn og samarbeidspartner. Neils 2006 hyllest-album fra Ferret Records innholdt blant annet Amos’ sang ”Sister Named Desire” samt en sangtekst av Amos på grunn av dens tittel (”[[Where's Neil When You Need Him?]]”). Hun skrev også introduksjonen i Gaimans paperback- samling ”[[Death: The High Cost of Living]]”.