Redigerer Tommaso de Vio Cajetan (avsnitt)

==Kardinal==
[[Fil:De Vio, Tommaso – Summula Caietani, 1530 – BEIC 13688745.jpg|thumb|upright|''Summula Caietani'', 1530]]
[[Fil:De Vio - Opuscula omnia, 1596 - 4592647 BEIC3 V00110 F0009.tif|thumb|upright|''Opuscula omnia'', 1596]]

[[1. juli]] [[1517]] ble han kreert til kardinal av pave [[Leo X]], og utnevnt til [[erkebiskop]] av [[Palermo]]. På grunn av motstand fra det [[sicilia]]nske [[senat]]et kunne han ikke ta sitt [[erkebispedømme]] i besittelse, og han sa fra seg tittelen [[8. februar]] [[1518]].

I [[1518]] ble han sendt som [[pavelig legat]] til [[Tyskland]], hvor han blant annet overleverte tegnene på kardinalsverdighet til [[Albrecht av Brandenburg]], og et sverd velsignet av paven til keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike|Maximilian]]. Cajetan hadde fullmakter til å forhandle med kongen av [[Danmark]] og keiseren om en allianse mot [[Det osmanske riket|tyrkerne]].

Samme år ble det avgjort at [[Martin Luther]] ikke skulle avhøres i Roma, men at han i stedet skulle svare for seg i [[Augsburg]] foran Cajetan. De møttes første gang [[11. oktober]] [[1518]]. Luther nektet å tilbakekalle noe, og flyktet fra Augsburg og tilbake til [[Wittenberg]]. Han klaget på kardinalen til paven, og snart etter, den [[28. november]] [[1518]] til et allment konsil. Dermed var konflikten mellom Luther og Den hellige stol for alvor i gang. Fra [[Protestantisme|protestantisk]] side har det hele tiden blitt framholdt at Cajetan under møtet viste sterk moderasjon, og forsøkte å finne fram til en minnelig løsning.

I [[1523]] ble han av pave [[Hadrian VI]] sendt til kong [[Ludvig av Ungarn]] for å styrke motstanden mot tyrkerne. Året etter ble han kalt tilbake til Roma av [[Klemens VII]], som tok ham som en av sine nærmeste rådgivere.

Under [[plyndringen av Roma 1527]] ble han i likhet med mange andre kirkelige ledere tatt til fange. Han betalte 5&nbsp;000 gullmynter i løsepenger, en sum han måtte låne. Han var blitt utnevnt til biskop av Gaeta, og styrte sitt [[bispedømme]]s økonomi så godt at han klarte å betale tilbake den store summen.

Den [[23. mars]] [[1534]] var han en av de 19 kardinaler som på et konsistorium innkalt av [[Klemens VII]] fastslo at ekteskapet mellom [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] og [[Katarina av Aragón]] var gyldig.

Han døde [[9. august]] [[1534]], og ble gravlagt under et beskjedent monument i kirken [[Santa Maria sopra Minerva]], en av dominikanernes kirker i Roma. Blant hans samtidige var det stor enighet om at han ville etterfulgt Klemens VII dersom han hadde overlevd ham.