Redigerer Tofte (avsnitt)

== Historie ==
=== Før industrialiseringa ===
Før 1897 fantes det ingen tettbebyggelse på Tofte. Bosetninga på stedet besto av gården Tofte, med underliggende husmannsplasser. Tofte gård er først kjent nevnt i [[biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra, men gården er sannsynligvis langt eldre. Fra slutten av 1500-tallet viser bevarte skattelister at Tofte var en av Hurums største gårder. Så seint som i 1891 bodde det imidlertid kun 16 personer på Tofte. Det gamle tettstedet i denne delen av Hurum var [[Filtvet]]. Ved Sagene ble det anlagt et marmorsliperi ved Sageneelva på midten av 1890-tallet, men dette var kun i drift noen få år, og sysselsatte ikke mange. De fleste innbyggerne på Tofte var sysselsatt med jordbruk, skogbruk, [[isdrift]], sjøfart og fiske.

=== Industristedet ===
I 1896 kjøpte forretningsmannen [[Anthon B. Nilsen]] fra Svelvik Tofte gård med tilhørende skogeiendommer, i den hensikt å anlegge en cellulosefabrikk på gården. Fabrikken ble bygd i 1897, og satt i drift i 1899. Dette førte til en eksplosiv befolkningsvekst på stedet. I 1907 grunnla Anthon B. Nilsen også en cellulosefabrikk på Sagene, et par kilometer sørvest for fabrikken på Tofte. 
[[Fil:View_of_Tofte_1901.jpg|miniatyr|Utsikt over Tofte i 1901. Til høyre sees det eldste fabrikkanlegget. Bak tømmerlunnene ligger arbeiderboligene i Bispeveien. Maleri av A. Grønvold.{{Byline|A. Grønvold/Hurum lokalhistoriske arkiv.}}]]
Disse to fabrikkene, Tofte Cellulosefabrik AS og Hurum Fabriker AS, ble hjørnesteinsbedriftene som hele Tofte-samfunnet kom til å dreie seg rundt i over hundre år. Det vokste fram en sterk arbeiderklassekultur på stedet, forankra i institusjoner som Folkets hus, arbeiderforeninger, idrettslag og musikkforeninger. Tofte og Sagene ble først regna som to separate tettsteder, og hvert sted hadde sine egne forretninger, foreninger, etc. Bebyggelsen på de to stedene vokste imidlertid snart sammen til ett sammenhengende tettsted.

Arbeiderboliger for arbeiderne ved fabrikkene ble bygd på flere steder: Ved Bispen, i Skogveien, på Grundvik, ved Striglesand og ved Sagene. I mellomkrigstida begynte også flere arbeidere å bygge seg egne hus på tomter som ble bygsla eller kjøpt av fabrikkene, først langs veien mellom de to fabrikkene. Ved den gamle husmannsplassen Smælingen vokste det fram et sentrumsområde, med skole, samfunnshus og forretningsgårder. 

Tettbebyggelsen ekspanderte jevnt utover i etterkrigstida. De gamle jordbruksområdene rundt Tofte gård ble for det meste nedbygd. Toftejordet øst for gården var det første området som ble lagt ut til tomter på 1950-tallet. På 1960-tallet ble det også bygd hus i åssidene på østsida av veien nordover i retning Filtvet, og mesteparten av jordbruksområdene, og en god del av utmarka som tilhørte gården Rød vestre (gnr. 38) øst for Tofteelva ble bygd ut som boligfelt i løpet av 1960-tallet til 1980-tallet. Rød krets regnes imidlertid som en del av tettstedet Filtvet for statistiske formål, og elever bosatt i denne kretsen gikk på Filtvet barneskole fram til skolen ble nedlagt, og elevene overført til Tofte barneskole i 2017.

I 1977 vedtok industridepartementet å støtte bygginga av en ny sulfatcellulosefabrikk på Tofte, til erstatning for den gamle, og denne ble satt i drift i 1981. Det ble også bygd ei ny og stor djupvannskai ved fabrikken. Den nye fabrikken fikk imidlertid straks store økonomiske problemer, og gikk konkurs i 1982. I 1983 gikk [[Norske Skog|Norske skogindustrier]], [[Norske Skog Follum|Follum]] og Union/[[Norske Skog Saugbrugs|Saugbrugsforeningen]] inn som nye eiere av selskapet Tofte industrier. En fusjon i 1989 førte til at fabrikken kom i inn Norske Skog-konsernet. Celluloseproduksjonen på Hurum fabriker AS ble nedlagt i 1978, da fabrikken først ble overtatt av Tofte Cellulosefabrik AS, og siden av denne fabrikkens nye eiere. Produksjonen ble lagt om til papirproduksjon. 

=== Industridød på 2000-tallet ===
Hurum fabrikker kom ut for økonomiske problemer mot slutten av 1990-tallet, og ble gjenstand for flere eierskifter. I 2008 ble de siste restene av industrien her nedlagt. Norske Skog AS solgte cellulosefabrikken på Tofte til det svenske selskapet [[Södra Cell Tofte|Södra Cell]] i 2000. Fabrikkens økonomi var god, men selskapet valgte allikevel å avvikle celluloseproduksjonen på Tofte i 2013. Dette førte til tapet av over 300 arbeidsplasser. 

Eiendommen ble solgt til [[Statkraft]]. [[Statkraft Hurum saltkraftverk|Statkraft Hurums saltkraftverk]] ''(Statkraft Osmotic Power Prototype)'', som var verdens første kraftverk der elektrisitet ble forsøkt produsert ved [[osmose]], ble åpna 24. november 2009 på ei nabotomt til fabrikken. Prosjektet ble imidlertid ingen suksess, og ble avvikla etter få år. På det gamle fabrikkområdet har Statkraft Tofte i stedet satt i gang et prosjekt som går ut på å utvikle et forsøksanlegg for produksjon av biodrivstoff basert på trevirke.