Redigerer Toalett (avsnitt)

== Historikk ==
{|
|[[Fil:National Conveniences 1024.jpg|thumb|left|[[Defekasjon]] og toalettbesøk blir i mange kulturer ansett som høyst privat og unevnelig, og omtale som uttrykk for dårlige manérer eller grov [[humor]]. Tegningen viser den engelske satirikeren [[James Gillray]]s «Nasjonale bekvemmeligheter: fire måter å [[drite]] på» fra [[1796]]; i England gjøres det i [[vannklosett]], i [[Skottland]] over stokk i bøtte blant høner og griser, i Frankrike i [[privet]] (utedo) med flere hull, og i Nederland på kaikanten og i vannet.]]
I gammel tid var doer bare en grop der man kunne gjøre sitt fornødne, eventuelt utstyrt med en tverrliggende stokk man kunne sitte på huk over. I ''[[Sturlunga saga]]'' fra 1200-tallet omtales en slik plass som ''kumar''. I [[dialekt]]en i [[Drangedal]] forekom ordet i formen ''kammar'' eller ''kamar''.<ref>http://drangedalbygdetun.no/bygg/utedo-fra-lohne/</ref> [[Eilert Sundt]] fortalte at i strøkene rundt [[Søgne]], [[Mandal]] og [[Nedenes]] drev man på 1700-tallet med systematisk innsamling av menneskegjødsel på «gangtunet», stedet der man gjorde sitt ærend. Ved siden av stod en kasse med myrjord og [[lyng]]kvist til å strø over.<ref>https://www.geocaching.com/geocache/GC6Y5CZ_utedassen-pa-nomeheia?guid=258723a2-7907-4616-acbc-08cbde57b5e0</ref> Arrangementet minner om det [[norrøn]]e ordet ''vallgangr'' for å gå utenfor i slikt ærend.<ref>[https://books.google.no/books?id=4ci-m8oJocsC&pg=PA17&lpg=PA17&dq=vallgangr&source=bl&ots=LkpaS4AHqX&sig=ACfU3U0eBpMNkMH4w1u_i1hR8vVONa9nkg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjVi8yq873sAhUnmYsKHWoxBm0Q6AEwB3oECAcQAg#v=onepage&q=vallgangr&f=false]
Johannes Hoops: ''Reallexikon der Germanischen Altertumskunde,'' bind 1</ref>  

[[Steinhuset på Granavollen]] (datert til rundt 1210 og restaurert i 1970-årene) har en do innemurt i overetasjens østvegg. Det fantes fireseters doer på [[Bryggen i Bergen]] iallfall på 1200-tallet. I steinhusene i den bakre delen av Bryggen var doene i egne skur, bak eller i hjørnet av boligene. Trolig ble de ikke tømt, ettersom de var åpne under eller bakover så kloakken fikk renne fritt. I doer i Bergen er det funnet kalk og treflis, og krydderplanten [[pors]] for å bedre lukten. Byloven i [[Ribe]] fra 1267 foreskrev at doene skulle ligge minst sju [[alen]] fra nærmeste gate og tre alen fra nærmeste nabo. (1 alen = 62,75 cm.)<Ref>[https://serieliv.no/2022/04/06/der-ingen-skulle-tro-at-noen-gikk-pa-do/ «Der ingen skulle tro at noen kunne gå på do»]</ref> Ifølge [[arkeolog]]en [[Asbjørn Herteig]] hadde avtreder på [[Bryggen i Bergen]] alltid adkomst mellom to stuer i en husrekke. Avtredene fremstod som sparsomme bygg med enkel trekledning. Var de i andre etasje, hadde de en traktformet kledning ned til bakken. Også i [[Oslo]] er det funnet en latrine fra rundt 1300, med enkel bordkledning mellom to hus og trolig plassert i andre etasje. Etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i oktober 1413]] forsvant latrinene fra plasseringen i Bergens smug, og gjenfinnes ikke i arkeologisk materiale. Enten ble de flyttet opp i andre etasje, kanskje som følge av en holdningsendring innført av [[hanseatene]] lokalt, eller en holdningsendring i det norske samfunn generelt.<ref>[https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/11/Faglig_program_middelalderarkeologi_stor.pdf ''Middelalderarkeologi'' (s. 75),] [[Riksantikvaren]] 2015, ISBN 978-82-7574-084-5</ref> 

Offentlige toaletter med vannskylling er kjent fra blant annet [[Romerriket]] og [[oldtiden]]s [[Kreta]]. Seinere kom det ulike former for utedoer og priveter, ofte bare en bøtte. I en av [[Olav Tryggvason]]s [[kongsgård]]er fantes det et stort avtrede med seter til 22 personer. Steinhus i bakre del av Bryggen hadde avtreder plassert i [[svalgang]]ene. Et slikt avtrede ble funnet under utgravningene av Fruerstuehuset fra omkring [[1200]]. En [[sjakt]] førte kloakken ned i en grop i bakken.<ref>https://issuu.com/haralde.torresen/docs/prepress_-_pres_s.1pre/3 (s. 33)</ref> I [[Rosenkrantztårnet]] i [[Bergen]] er det to avtreder fra 1560-tallet, det ene like ved kongens sovesal, og derfra ploppet innholdet rett ned i sjøen som den gang gikk like under.<Ref>[https://serieliv.no/2022/04/06/der-ingen-skulle-tro-at-noen-gikk-pa-do/ «Der ingen skulle tro at noen kunne gå på do»]</ref> I [[København]] minner flere gatenavn om byens avtreder. Hyskenstræde (''hysken'' av tysk ''Häuschen'' = veslehuset, doen) har navn etter do-kummene som senest på 1300-tallet ble bygd på en bro ut over stranden ved enden av gaten.<ref>[https://www.tu.no/artikler/kobenhavn-by-fyller-850-ar-slik-matte-ingeniorene-kjempe-for-a-bygge-et-effektivt-kloakksystem/404951 Ulrik Andersen: «Ingeniører måtte kjempe hardt for å få innført kloakkanlegg i København», 17. september 2017]</ref> I Magstræde (en ''mag'' var en do) lå et offentlig avtrede kalt Vestre Mag, mens Østre Mag lå ved Hyskenstræde.<ref>[https://www.indenforvoldene.dk/magstraede «Magstræde»]</ref> Knabrostræde i nærheten het i [[1547]] ''Knagerøgstræde'', dvs. «den knakende ryggs strede», som vel viser til anstrengelsene ved å tømme seg.<ref>[[Rudolf Broby-Johansen]]: ''Det gamle København'' (s. 40), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref>

Vannklosettet i moderne form ble [[patent]]ert i [[1775]], og innebar en stor forbedring av helse- og miljøforholdene i byene da systemet ble innført i større omfang rundt om i Europa. I Norge, og da særlig i Kristiania, anså man lenge at [[klima]]et var for kaldt for vannklosetter, siden rørene kunne fryse om vinteren. Vannklosett var derfor ikke vanlig i hovedstadens bolighus før utpå 1900-tallet. I [[1900]] var bare 32 av 7.247 hus i byen utstyrt med slike bekvemmeligheter (0,44%), og i [[Murbyen (Oslo)|murbyperioden]] frem til [[1910]] var andre toalett-typer dominerende. Et kommunalt kloakkanlegg ble innført fra 1910 med en [[septiktank]] ved [[Skarpsno]] og en separatorskive ved [[Filipstad]]. I [[1911]] var det 1.269 vannklosetter i bruk.<ref>https://runeberg.org/salmonsen/2/14/0727.html</ref> Først fra [[1928]], da det ble bestemt at kloakken kunne gå fritt ut i [[Oslofjorden]], skjøt utviklingen fart. I [[1940]] var det 75&nbsp;000 vannklosetter i Oslo.

[[Vakuum]]toalett benyttes ofte i avløpsløsninger med [[kildeseparering]], en metodikk som splitter avløpet i to, i [[gråvann]] og [[svartvann]] og som egner seg svært godt for reduksjon og [[gjenbruk]] av [[vann]] og bærekraftig utnyttelse av organisk [[avfall]] (inkl. svartvann) til [[råstoff]] for organisk [[gjødsel]] ([[fosfor]], [[nitrogen]] og [[kalium]]) og [[biogass]].
|}