Redigerer Tingvoll (avsnitt)

== Geografi ==
Tingvollhalvøya er fire mil lang og om lag tyve kvadratkilometer i flate. Halvøya når ikke inn i fjellene i [[Trollheimen]], og heller ikke ut til storhavet.

=== Topografi ===
[[Fil:Aspoy-Tingvoll.Norway.jpg|thumb|Aspøya sett fra fjøra ved Tingvollfjorden. {{Byline|Halvard}}]]
Tingvoll ligger på ei stor halvøy som strekker seg fra fastlandet mot havet i retning nordnordvest. Halvøya har høye fjell, men er flere steder gjennomskåret på tvers, med dalsøkk og eid som binder landet sammen og skaper ferdselsårer mellom fjellene.

Tingvollhalvøya har flere fjelltopper på mer enn 1 000 meter over havet. [[Smisetnebba]] er Tingvoll kommunes høyeste punkt med 1175 meter over havet.<ref name=Kartverket/> I midtre del av halvøya er Høgfjellet det høyeste, med 689 moh. I [[Straumsnes (Tingvoll)|Straumsnes]] er Fløystadfjellet med 660 moh. høyest. Kamsvågfjellet er 670 moh. og reknes til midtre del. [[Magnhildberget]] helt nordligst på halvøya er det mest karakteristiske og et kjennemerke i [[landtoning]]en, synlig langt til havs. Bratte fjellsider som stuper rett i fjorden er mange steder karakteristisk for landskapet i Tingvoll. Slike steder begrenset kommunikasjon over land, og hemmet lenge veibyggingen.

Ved Straumsnes er det tre øyer som bør nevnes. Den største er [[Aspøya]] som ligger ytterst i Tingvollfjorden. Mellom Aspøya og Straumsnes dannes en [[poll]], med navnet Karihavet. Den er på den ene siden stengt av et smalt eid, på den andre siden er en trang åpning mot Tingvollfjorden. Gjennom eidet ble det i 1901 åpnet en kanal, [[Nålsundkanalen]].

De to andre øyene er [[Årsundøya]] og [[Langøya(Tingvoll)|Langøya]], som begge ligger nord for Straumsnes, mot [[Talgsjøen]].

=== Fjorder og vann ===
Tingvollhalvøya er nesten helt omgitt av lange og dype fjorder. De skjærer gjennom landet fra havet og inn mot fjellene i nabokommunene. På vestsiden av halvøya ligger [[Tingvollfjorden]] som fortsetter mot sør under navnet [[Sunndalsfjorden]]. På østsiden av halvøya ligger [[Halsafjorden]] og [[Trangfjorden]] som fortsetter mot sør under navnene [[Stangvikfjorden]], [[Todalsfjorden]] og [[Ålvundfjorden]]. I nordvest ligger [[Freifjorden]], og i nord [[Talgsjøen]]. Fjordene var tidligere enerådende som kommunikasjonsårer gjennom landskapet. Det var sjøen og fjordene som bandt bygdelagene på Nordmøre sammen, og ga identitet til dem.

Det fins flere mindre innsjøer i Tingvoll. [[Storvatnet (Tingvoll)|Storvatnet]] i Straumsnes er størst, og dette er drikkevannskilde for Kristiansund kommune. [[Bergemsvatnet]] var lenge preget av forurensning fra landbruk.

Rimstadelva renner fra Stølsvannet til Tingvollvågen. Elva ga kraft til kverner, sager og en ullvarefabrikk.

=== Klima ===
Tingvoll har mindre nedbør enn kystlandskapet lenger nord, og mindre kulde enn innlandsbygdene lenger sør.

For perioden 1960–1990 er juli gjennomsnittlig den varmeste måneden med 13,6 grader C, mens januar var kaldest med -1,6 grader. September var i samme perioden den mest nedbørsrike måneden med gjennomsnittlig 141&nbsp;mm, mens mai var tørrest med 51&nbsp;mm nedbør. Målestasjonen ligger på Hanem i Tingvoll kommune.

=== Geologi ===
=== Dyreliv ===
[[Hjort]] og [[rådyr]] opptrer ofte i flokker i Tingvoll, og [[elg]]en trives stadig bedre. Bestanden av [[rødrev]], [[mink]] og [[røyskatt]] er stor, og [[grevling]] finnes også. [[Rype]], [[tiur]] og [[orrfugl]] er nokså vanlig. [[Oter]] og [[mår]] er heller ikke sjeldent. [[Gaupe]] ser man spor etter og yngling forekommer.  Det er observert flere gauper på viltkamera, også mor-dyr med sine unger.

Av rovfugl er det [[kongeørn]] og [[havørn]]. Det er også  [[hønsehauk]], spurvehauk, dvergfalk, tårnfalk og fjellvåk.

Flokker av [[sangsvane]] og gjess besøker årlig Tingvoll, mens [[trane]]r hekker årlig i kommunen. [[Ærfugl]] er det store flokker av.

Tingvollfjordene besøkes fra tid til annen av [[nise]]r.

=== Naturvern ===
Det er fire [[naturreservat]]er i Tingvoll, alle i ytre del av kommunen:
*[[Langvatnet naturreservat]] var det første som ble opprettet i kommunen. Her er verneformålet i hovedsak våtmarskfugl og vegetasjon. 
*[[Einsetmyra]] er opprettet for å verne et spesielt myrområde.
*[[Boksaspa naturreservat|Boksaspa]] er et lite naturreservat for å sikre den nordligste eikeskogen i verden.
*[[Gylhamran naturreservat]] er ei bratt fjordli med mangfoldig varmekjær vegetasjon.