Redigerer Tidlig middelalder (avsnitt)

== Østromerriket ==
''Utdypende artikkel: [[Østromerriket]]''
[[Fil:Justinien 527-565.svg|310px|thumb|Østromerriket, i rødt, etter Justinians erobringer.]]
Etter [[Theodosius I]]s død i [[395]] ble Romerriket delt mellom hans to sønner. [[Vestromerriket]] ble løst opp i et mylder av germanske kongedømmer på 400-tallet, og etterlot Østromerriket som den rettslige arven etter det klassiske romerske riket. Etter at [[gresk]] overtok [[latin]] som det dominerende språket, begynte historikere å omtale riket som «Bysantium», etter det gamle, greske navnet på byen Konstantinopel. Innbyggerne i Østromerriket omtalte seg selv som ''Romaioi'', eller romere.

Østromerriket tok sikte på å gjenvinne kontroll over handelsrutene mellom [[Europa]] og [[Orienten]], som gjorde riket til den rikeste statsdannelsen i Europa. Ved å bruke sin sofistikerte krigsmaskin og god diplomati, greide bysantinerne å overvinne angrep fra folkevandringene. Deres drøm om å underlegge seg de vestlige makthaverne, kom nesten til virkelighet under [[Justinian I]] i [[527]]–[[565]]. I tillegg til kodifiseringen av [[Romerretten]], greide Justinian å gjenopprette de opprinnelige grensene til Romerriket, og fikk Italia atter en gang under romersk kontroll.

Justinians etterfølgere, Maurice og Heraclius, måtte konfrontere invasjoner fra [[avarene]], bulgarere og [[slavere|slaviske stammer]]. I [[626]] stod Konstantinopel i mot en kombinert beleiring fra avarene og [[Persia|persere]]. I løpet av noen tiår fullførte Heraclius en hellig krig mot Persia, der han inntok rikets hovedstad og fikk de [[Sassanidene|sassanidiske]] monarkene henrettet. Disse erobringene skulle i vare lenge, for like etter kom et nytt storrike inn på banen, nemlig [[araberne]]. Araberne erobret Syria, Palestina, Egypt og Nord-Afrika. Disse områdene konverterte deretter til [[islam]].