Redigerer
Tiberius
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Sivile og militære karriere === [[Fil:Tiberius and Agrippina by Rubens.jpg|thumb|Profilportrett av Tiberius og [[Vipsania Agrippina]], maleri av [[Peter Paul Rubens]].]] [[Fil:Julie Toulouse augGP2014.jpg|thumb|Byste av Vipsania Agrippina, Toulouse.]] Kort tid etter begynte Tiberius å opptre domstolen som [[advokat]],<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#8 Life of Tiberius 8]</ref> og det er antagelig her at hans interesse for [[Antikkens Hellas|gresk]] [[retorikk]] begynte. I 20 f.Kr. ble Tiberius sendt til [[Østen]] under kommando av Marcus Agrippa.<ref>Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 24.</ref> [[Partia|Parterne]] hadde erobret legionenes faner (''aquila'') under kommando av [[Marcus Licinius Crassus]] i 53 f.Kr. ved [[slaget ved Carrhae]], fra Decidius Saxa i 40 f.Kr., og fra Marcus Antonius i 36 f.Kr.<ref name="Suetonius_9"/> Etter et år med forhandlinger ledet Tiberius en betydelig styrke inn i [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], antagelig med det formål å etablere landet som en romersk [[klientstat]], og få slutt på trusselen som landet utgjorde ved den romersk-partiske grense. Augustus var i stand til å oppnå et kompromiss som førte til fanene ble levert tilbake, og Armenia forble et nøytralt område mellom de to stormaktene.<ref name="Suetonius_9"/> Etter å ha kommet tilbake fra Østen i 19 f.Kr. ble Tiberius gift med [[Vipsania Agrippina]], datteren av Augustus’ nære venn og fremste hærfører, Marcus Vipsanius Agrippa.<ref name="Suetonius_7"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#7 Life of Tiberius 7]</ref> Han ble utnevnt til posisjonen som [[pretor]], og sendt av sted med sine legioner for å støtte sin bror Drusus i krigføringene i vest. Mens Drusus fokuserte sine styrker i [[Gallia Narbonensis]] og langs grensen mot Germania, bekjempet Tiberius stammer i [[Alpene]] og innenfor [[Gallia Narbonensis|Gallia Transalpina]] («Gallia på den andre siden av Alpene»), og erobret [[Raetia]]. I 15 f.Kr. oppdaget han kildene til elven [[Donau]], og snart etter bøyen for dens midtre løp.<ref> [[Strabon]], 7. I. 5, s. 292</ref> Da Tiberius kom tilbake til Roma i 13 f.Kr. ble han utnevnt til [[Romersk konsul|konsul]], og på samme tid ble hans sønn, Drusus Julius Cæsar, født.<ref> Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 42.</ref> Agrippas død i 12 f.Kr. forfremmet Tiberius og Drusus i rekkefølgen som Augustus’ arvinger. På Augustus’ sterke anmodning i 11 f.Kr. skilte Tiberius seg fra Vipsania og giftet seg med Agrippas enke og Augustus’ datter [[Julia den eldre|Julia]].<ref name="Tiberius"/><ref name="Suetonius_7"/> Denne hendelsen synes å ha vært et bristepunkt for Tiberius; hans nye, påtvungne ekteskap med Julia var aldri lykkelig og frambrakte kun et barn som død tidlig.<ref name="Suetonius_7"/> Det ble fortalt at Tiberius møtte Vipsania igjen, og måtte følge henne gråtende hjem mens hun tryglet om tilgivelse; <ref name="Suetonius_7"/> kort tid etterpå hadde Augustus et møte med Tiberius, og tok grep for sørge for at Tiberius og Vipsania aldri møttes igjen.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 20.</ref> Augustus fortsatte å forfremme Tiberius, og etter Agrippas død og deretter hans bror Drusus’ død i 9 f.Kr., synes han å være den fremste kandidaten for å etterfølge Augustus. Som sådan mottok han militære ordre i Pannonia og Germania; begge områder meget ustabile og av stor betydning for Augustus’ politikk. I 6 f.Kr. igangsatte Tiberius en knipetangmanøver mot [[Markomannere|markomannerne]]. Han satte ut fra [[Carnuntum]] ved Donau med fire legioner, passerte gjennom området til [[kvadere|kvaderne]], en annen germansk stamme, for å invadere markomannerne fra øst. Samtidig ville general Gaius Sentius Saturninus dra ut fra [[Mainz|Moguntiacum]] ved [[Rhinen]] med to eller tre legioner, passere gjennom det nylig annekterte området til hermundurerne, og deretter etter angripe markomannerne fra vest. Angrepet var en rungende suksess, men likevel rakk ikke Tiberius å undertrykke markomannerne da han snart ble tilkalt til den grensen ved Rhinen for å beskytte andre områder av Romas nye erobringer i Germania. Han kom tilbake til Roma og ble utnevnt til konsul for andre gang i 7 f.Kr. og i 6 f.Kr. ble han gitt tribunal makt (tribunicia potestas) og kontroll i Østen,<ref name="DioCassius_9"> [[Dio Cassius]]: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/55*.html#9 LV.9]</ref> begge deler var et ekko av de posisjoner som Agrippa tidligere hadde hatt. Imidlertid, til tross for disse framgangene og forfremmelsene, var Tiberius ikke lykkelig.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 23.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon