Redigerer Tiberius (avsnitt)

=== Sivile og militære karriere ===
[[Fil:Tiberius and Agrippina by Rubens.jpg|thumb|Profilportrett av Tiberius og [[Vipsania Agrippina]], maleri av
[[Peter Paul Rubens]].]]
[[Fil:Julie Toulouse augGP2014.jpg|thumb|Byste av Vipsania Agrippina, Toulouse.]]
Kort tid etter begynte Tiberius å opptre domstolen som [[advokat]],<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#8 Life of Tiberius 8]</ref> og det er antagelig her at hans interesse for [[Antikkens Hellas|gresk]] [[retorikk]] begynte. I 20 f.Kr. ble Tiberius sendt til [[Østen]] under kommando av Marcus Agrippa.<ref>Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 24.</ref> [[Partia|Parterne]] hadde erobret legionenes faner (''aquila'') under kommando av  [[Marcus Licinius Crassus]] i 53 f.Kr. ved [[slaget ved Carrhae]], fra Decidius Saxa i 40 f.Kr., og fra Marcus Antonius i 36 f.Kr.<ref name="Suetonius_9"/>

Etter et år med forhandlinger ledet Tiberius en betydelig styrke inn i [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], antagelig med det formål å etablere landet som en romersk [[klientstat]], og få slutt på trusselen som landet utgjorde ved den romersk-partiske grense. Augustus var i stand til å oppnå et kompromiss som førte til fanene ble levert tilbake, og Armenia forble et nøytralt område mellom de to stormaktene.<ref name="Suetonius_9"/>

Etter å ha kommet tilbake fra Østen i 19 f.Kr. ble Tiberius gift med [[Vipsania Agrippina]], datteren av Augustus’ nære venn og fremste hærfører, Marcus Vipsanius Agrippa.<ref name="Suetonius_7"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#7 Life of Tiberius 7]</ref> Han ble utnevnt til posisjonen som [[pretor]], og sendt av sted med sine legioner for å støtte sin bror Drusus i krigføringene i vest. Mens Drusus fokuserte sine styrker i [[Gallia Narbonensis]] og langs grensen mot Germania, bekjempet Tiberius stammer i [[Alpene]] og innenfor [[Gallia Narbonensis|Gallia Transalpina]] («Gallia på den andre siden av Alpene»), og erobret [[Raetia]]. I 15 f.Kr. oppdaget han kildene til elven [[Donau]], og snart etter bøyen for dens midtre løp.<ref> [[Strabon]], 7. I. 5, s. 292</ref> Da Tiberius kom tilbake til Roma i 13 f.Kr. ble han utnevnt til [[Romersk konsul|konsul]], og på samme tid ble hans sønn, Drusus Julius Cæsar, født.<ref> Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 42.</ref>

Agrippas død i 12 f.Kr. forfremmet Tiberius og Drusus i rekkefølgen som Augustus’ arvinger. På Augustus’ sterke anmodning i 11 f.Kr. skilte Tiberius seg fra Vipsania og giftet seg med Agrippas enke og Augustus’ datter [[Julia den eldre|Julia]].<ref name="Tiberius"/><ref name="Suetonius_7"/> Denne hendelsen synes å ha vært et bristepunkt for Tiberius; hans nye, påtvungne ekteskap med Julia var aldri lykkelig og frambrakte kun et barn som død tidlig.<ref name="Suetonius_7"/>

Det ble fortalt at Tiberius møtte Vipsania igjen, og måtte følge henne gråtende hjem mens hun tryglet om tilgivelse; <ref name="Suetonius_7"/> kort tid etterpå hadde Augustus et møte med Tiberius, og tok grep for sørge for at Tiberius og Vipsania aldri møttes igjen.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 20.</ref> Augustus fortsatte å forfremme Tiberius, og etter Agrippas død og deretter hans bror Drusus’ død i 9 f.Kr., synes han å være den fremste kandidaten for å etterfølge Augustus. Som sådan mottok han militære ordre i Pannonia og Germania; begge områder meget ustabile og av stor betydning for Augustus’ politikk.

I 6 f.Kr. igangsatte Tiberius en knipetangmanøver mot [[Markomannere|markomannerne]]. Han satte ut fra [[Carnuntum]] ved Donau med fire legioner, passerte gjennom området til [[kvadere|kvaderne]], en annen germansk stamme, for å invadere markomannerne fra øst. Samtidig ville general Gaius Sentius Saturninus dra ut fra [[Mainz|Moguntiacum]] ved [[Rhinen]] med to eller tre legioner, passere gjennom det nylig annekterte området til hermundurerne, og deretter etter angripe markomannerne fra vest. Angrepet var en rungende suksess, men likevel rakk ikke Tiberius å undertrykke markomannerne da han snart ble tilkalt til den grensen ved Rhinen for å beskytte andre områder av Romas nye erobringer i Germania.

Han kom tilbake til Roma og ble utnevnt til konsul for andre gang i 7 f.Kr. og i 6 f.Kr. ble han gitt tribunal makt (tribunicia potestas) og kontroll i Østen,<ref name="DioCassius_9"> [[Dio Cassius]]: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/55*.html#9 LV.9]</ref> begge deler var et ekko av de posisjoner som Agrippa tidligere hadde hatt. Imidlertid, til tross for disse framgangene og forfremmelsene, var Tiberius ikke lykkelig.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 23.</ref>