Redigerer Thesan (avsnitt)

== Avbildninger av Thesan/Eos ==
På et lavt relieff på et bronsespeil (en sjeldenhet blant etruskiske speil som bort imot alltid ble gravert), er Thesan vist i handlingen hvor hun bortfører [[Kefalos]], en ung mann fra Athen som var gift med kong [[Erekhtheus]]’ datter [[Prokris]]. Thesan er framstilt med vinger, kledd i en [[khiton]] og en diagonal [[himation]] flagrende i vinden. Over hodet hennes er en [[glorie]] for å framheve hennes funksjon som en lysgudinne. Hun løpet mot venstre mens hun bærer Kefalos i armene sine. Han er framstilt naken, skjønt han ser ikke fortvilet ut, men hviler i hennes armer med sin høyre hånd på hennes skulder. Som mange avbildninger av etruskiske kvinner er hun framstilt som større og derfor viktigere eller mektigere enn mannen ([[Perspektiv#Betydningsperspektiv|betydningsperspektiv]]).

Den samme scenen er avbildet som høyt relieff på håndtaket av et speil; Kefalos er igjen framstilt mindre og kanskje yngre enn gudinnen, som ikke er utstyrt med vinger denne gangen, men hennes kappe bølger bak henne i vinden. Hun smiler ned til den unge Kefalos, som er naken bortsett fra en kort kappe og jaktsko.

En annen yndet scene med Thesan/Eos framstiller en langt mer melankolsk affære- Da hennes sønn Memrun ([[Memnon]]) (som hun fikk med [[Tithonos]], en annen ung mann som hun bortførte for å bli sin elsker; kalt for Thinthun av etruskerne) ble drept i [[Trojakrigen]] sørget Eos så enormt at hun truet med å aldri bringe fram dagslyset igjen. Til sist ble hun overtalt til å komme tilbake og således bringe morgenlyset med seg, men i sin sorg gråt hun tårer for sin sønn hver hennes morgen som man kan se som morgendugg. Et motiv på baksiden av et bronsespeil viser henne foran [[Tinia]] ([[Zevs]]) med [[Thethis]], mor til [[Akilles]]. Begge gudinnene bønnfalt himmelguden om å spare deres sønners liv, men var allerede dømt til å dø. Relieffspeil nevnt over har også blitt tolket som at det viser Thesan frakter vekk legemet til sin døde sønn Memrun. Figurene er ikke gitt tekstforklaringer, noe som er vanlig i dekorasjonene på etruskiske speil, noe som gjør det mulig med flere tolkninger.<ref>Macintosh Turfa, Jean (2013): [https://books.google.com/books?id=2Ofa_0Y5Iu8C&pg=PA506&dq=Thesan+etruscan+goddess&hl=en&sa=X&ei=dv6qU6zFGOiy0QXW_ICYDQ&ved=0CEIQ6AEwBg#v=onepage&q=Thesan%20etruscan%20goddess&f=false ''The Etruscan World''], ISBN 1134055234, s. 506</ref>

Teksten ''[[Liber Linteus]]'' knyttet gudinnen Thesan sammen med den etruskiske solguden Usil, ekvivalent til den greske solguden [[Helios]]. En avbildning på et speil fra 300-tallet f.Kr. viser henne i samtalte med både Usil og Nethuns (sistnevnte den etruskiske motstykket til greske [[Poseidon]] og romerske [[Neptun (gud)|Neptun]]).<ref>Carpino, Alexandra Ann (2003): [https://books.google.com/books?id=MpH_9AWieHYC&pg=PA109&dq=Thesan+etruscan+goddess+bonfante&hl=en&sa=X&ei=PfiqU_zEAsGX1AW1wYCICg&ved=0CCYQ6AEwAQ#v=onepage&q=Thesan%20etruscan%20goddess%20bonfante&f=false ''Discs of Splendor: The Relief Mirrors of the Etruscans''], The University of Wisconsin Press, ISBN 0299189902, s. 109</ref>

Som med noen få andre etruskiske gudinner synes Thesan å ha overlevd i folkeminnet i [[Toscana]] fram til minst 1800-tallet som en ånd ved navn Tesana. Denne ånden, ble det sagt, besøkte menneskene mens de drømte i den tiden da solen dukket fram, men før den sovende hadde våknet. Det var at antatt at hun brakte med seg oppmuntring og trygghet, og hennes tilstedeværelse i en drøm var et godt varsel som brakte med seg lykke og velsignelser for dagen.<ref name="crane"/>