Redigerer Theokrit fra Syrakus (avsnitt)

== Tåkete opprinnelse ==
Lite er kjent om Theokrit annet enn det som kan bli lest ut av hans egne skrifter, men disse informasjonene må behandles med forsiktighet da noen av diktene, ''idyllene'', som blir tilskrevet ham ikke har den samme autentisitet. Fra en svært tidlig dato ble det satt sammen to samlinger, en som inkluderte et antall tvilsomme dikt og som dannet en korpus av bukolisk eller pastoral diktning, mens den andre samlingen var avgrenset til de verker som ble betraktet som sikkert skrevet av Theokrit selv. Han hadde sannsynligvis oppholdt seg på Sicilia da han refererer til Polyphemus, [[kyklop]]en i ''[[Odysseen]]'', som sine «landsmann». Han levde sannsynligvis også i det hellenistiske Alexandria for en tid ettersom han skrev om dagliglivet der.

Disse informasjonene er bevart i to epigrammer, det ene som kommer fra [[Artemidorus]], en grammatiker som levde på samme tid som [[Lucius Cornelius Sulla]], den romerske [[diktator]]en. Artemidorus skal ha vært den første redaktør av disse diktene. Han sier: «Bukoliske muser, en gang var dere spredt, men nå en fjøs, en gjord er deres». Det andre epigrammet er anonymt, og går som følgende: «Jeg, Theokrit, som skrev disse sangene, er fra Syrakus, en mann av folket, sønn av Praxagoras og den berømte Philina. Jeg søkte aldri etter en fremmed muse». Den siste linjen kan bety at han aldri skrev noe annet enn pastorale dikt, eller at han kun skrev i dorisk gresk. Påstanden at han var fra Syrakus er bekreftet i andre hentydninger.

Informasjonen om hans foreldre har en ekthet over seg, og er utgått fra en rivaliserende teori basert på en mistolkning av et dikt (nr. 7) som gjorde ham til sønn av en Simichus. En større samling, mulig mer omfattende enn den av Artemidorus, og som inkluderte dikt av tvilsom ekthet, var kjent for forfatteren av leksikonet ''[[Suda]]'' som sier: «Theokrit skrev såkalte bukoliske dikt i den doriske dialekten, Noen personer tilskrevet ham også det følgende: Døtre av Proetus, Håp, Hymner, Heroinner, Dirges, Lyrikk, Elegier, Jamber, Epigrammer».<ref>Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, 1911</ref>