Redigerer Theobald V av Blois (avsnitt)

== Blois-katastrofen ==
Til tross for de barna han avlet med sin unge hustru, tok han elskerinne, en [[Jødedom|jødisk]] kvinne fra Blois, som kalles for Pulcelina, noe som «satte i gang en kjede av hendelser som resulterte, i 1171, i Blois-katastrofen.»<ref>''A psychoanalytic history of the Jews'', side 478</ref>

Til tross for sin posisjon og ekteskap hadde grev Theobald V blitt forelsket i en jødisk kvinne ved navn Pulcelina.<ref>Dette er ikke noe typisk jødisk navn. Muligens er det avledet fra latin pullicella = ung, fransk tilsvaringhet pucelle ) ung jomfru</ref> Da forholdet tok slutt skal Pulcelinas arroganse ha hisset opp lokalbefolkningen, ikke minst grevens unge hustru, kongens datter, skal hatet den tidligere elskerinnen. Andre [[Kristendom|kristne]] mislikte at en jøde hadde hatt innflytelse over greven. [[Korstog]]tidens fanatisme fremmet irrasjonell logikk, og det bygde seg opp et raseri mot alle [[Hedendom|hedninger]]. Ikke mindre enn 11 samtidige [[hebraisk]]e dokumenter har dokumentert hendelsene i Blois. 

Det nevnes en jøde ved navn Isaac ben Eleazar som skal ha fraktet dyreskinn og ble anklaget av en skremt kristen tjener for å ha kastet et menneskelik i elven [[Loire]]. Noe lik ble ikke funnet, men jøden ble fengslet for sikkerhets skyld. Skremte jøder skal ha forsøkt å bestikke grev Theobald V for å få beskyttelse, men dette ble avslått, muligens for at bestikkelsen ikke var stor nok. Grevens bror, Vilhelm, biskop av Sens og Chartres, har blitt fremmet som den som overtalte greven til å brenne jødene. Uansett, den [[26. mai]] [[1171]] ble 32 jøder fra Blois, blant annet 17 kvinner brent på påle på ordre av grev Theobald V. Hans tidligere elskerinne Pulcelina var en av dem.<ref>''A psychoanalytic history of the Jews'', side 479</ref><ref>Einbinder, Susan L.: [http://www.springerlink.com/content/l373103315435177/ «Pucellina of Blois: Romantic Myths and Narrative Conventions»]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Jewish History'', Bind 12, Nr. 1, våren 1998.</ref>