Redigerer Thailands historie (avsnitt)

== Ayutthaya ==
[[Fil:Stupas in Ayutthaya, Thailand.jpg|thumb|right|Ruiner etter den gamle hovedstaden Ayutthaya.]]
Ayutthaya (også kalt Siam) hadde byen [[Ayutthaya]] som hovedstad. De lykkes i å underlegge seg [[khmerfolket]], i det nåværende Kambodsja, og grensene ble flyttet vest- og sydover, til [[Malayahalvøya]]. Kontrollen av rikets grenser var imidlertid ikke særlig effektiv. Under kong [[Trailok]] på 1400-tallet ble det innført et forvaltningssystem, [[saktina]], som var gjeldende frem til begynnelsen av 1900-tallet, og som man i dag fremdeles kan se spor av. Systemet innplasserte embedsmennene i et strengt [[hierarki]] etter hvor mye jord de fikk lov til å disponere. Jorden var imidlertid kongens eiendom, og på den måten sikret han seg sitt folks lojalitet.

Den første kongen av Ayutthaya, [[Ramathibodi I]], bidro med to viktige ting til Thailands historie: Han gjorde den [[Buddhisme|buddhistiske]] grenen [[Theravada]] til offisiell religion &ndash; for å skille sitt land fra det [[hinduisme|hinduistiske]] kongeriket [[Angkor]] &ndash; og samlet [[Dharmashastra]], en lovtekst basert på hinduistiske kilder og thailandske skikker. Dharmashastran var en del av thailandsk lovsamling helt frem til sent på 1800-tallet.

Ayutthaya dominerte et stort område, fra de første [[islam]]ske statene på [[Malayahalvøya]] til stater på området som i dag utgjør nordlige Thailand. Til tross for dette gjorde Burma, som kontrollerte Lanna, flere forsøk på å invadere Ayutthaya på [[1750-tallet|1750-]] og [[1760-tallet]]. Til slutt, i [[1767]] angrep burmeserne landet og inntok det. Kongefamilien flyktet og kongen døde ti dager senere av sult. Ayutthayas kongeætt døde ut.

=== Forbindelser med europeere ===
[[Fil:SiameseEmbassyToLouisXIV1686NicolasLarmessin.jpg|thumb|right|''Thailands ambassadør til [[Louis XIV]]'' (1686) av [[Nicolas Larmessin]].]]
Ayutthaya hadde en del kontakt med de vestlige landene fra 1500-tallet av, men frem til 1700-tallet var det først og fremst kontakten med nabolandene India og Kina som var av betydning. Ayutthaya lå såpass langt nede langs elven [[Chao Phraya]] at byen kunne motta skip fra sjøen, hvilket var fordelaktig, både for kontrollen av riket og for handel med omverdenen. Ifølge den nå avdøde professor i statsvitenskap [[George Modelski]] var byen verdens største ved midten av 1600-tallet.<ref name=Dut1>[[#Dut|Duthel: ''Duthel Thailand Guide II'' side 74]]</ref>

På 1500-tallet begynte [[Europa|europeerne]] å vise interesse for Sørøst-Asias rikdommer. [[Portugal|Portugiserne]] var de første som etablerte et handelshus i Ayutthaya, og inngikk snart handelsavtaler med andre stormakter. Ettersom handel i større målestokk ikke var en naturlig del av den lokale kulturen, var de fleste kjøpmennene kinesere. Det er fremdeles slik i Thailand.{{Tr}}

Siam ble snart klemt mellom de europeiske stormaktene som kjempet om herredømmet i området, først og fremst franskmenn, briter og nederlendere. Siams konger forsøkte å tilgodese europeernes krav i forsøket på å bevare landets selvstendighet. Det var [[diplomati]]ske forbindelser mellom Siam og det franske hoff i [[Versailles]], og [[kong Narai]] (konge fra 1656 til 1688) ansatte en gresk oppdagelsesreisende som minister. Imidlertid ble Ayutthaya lukket for Vesten under samme konge, muligens på grunn av europeiske misjonærers forsøk på å omvende de siamesiske [[buddhisme|buddhistene]] til [[kristendommen]], med en varighet på nesten 150 år. Ayutthayas ressurser ble færre, og kongemakten svekket.
<!-- Ifølge dansk Wikipedia: Men da de europeiske [[missionær]]er blev for ivrige i deres forsøg på at omvende de siamesiske [[buddhisme|buddhister]] til [[kristendom]]men, blev franskmændene smidt ud fra Ayutthaya og portene lukket mod Vesten i næsten 150 år. Ayutthayas ressourcer blev færre, og kongemagten svækket. -->