Redigerer Thaïs (avsnitt)

== I litteraturen ==
[[Fil:Carracci, Ludovico - Alessandro e Taide - 1611.jpg|thumb|''Alessandro e Taide'' (''Alexander og Thaïs''), maleri av Lodovico Carracci, 1611]]
[[Fil:DVinfernoShadeOfThais m.jpg|thumb|Thaïs i Dantes helvete. Illustrasjon av Gustave Doré]]
Thaïs' personlighet som større-enn-livet har ført til at litterære figurer ved navn Thaïs har dukket opp i flere litterære tekster, blant de mest kjente er listet opp nedenfor. Etter [[klassisk tid]] har hun heller blitt framstilt som elskerinnen til Aleksander enn til Ptolemaios, hovedsakelig ettersom Aleksanders navn og berømmelse aldri dalte.

=== Klassisk tid ===
I ''Eunuchus'', en [[komedie]] av [[romersk]]e [[Terents|Publius Terentius Afer]] (død 159 f.Kr.), er den en kvinnelig hovedrolle som er kurtisane og som heter Thaïs etter den historiske figuren. Thaïs' ord fra skuespillet er sitert i [[Cicero]]s [[essay]] ''De Amicitia''.

I [[Ovid]]s ''Remedia Amoris'' (383) er Thaïs satt opp som en motsats til [[Andromakhe]]. Sistnevnte er framstilt som idealet av den lojale hustru mens Thaïs er framstilt som bildet på seksualitet. Thaïs er, sier Ovid, emnet for hans kunst.

[[Athenaios]]' bok ''Deipnosofistene'' har nedtegner et antall iakttakelser som er tilskrevet Thaïs, eksempelvis: En av hennes elskere «luktet som en geit», og da hun ble spurt om hvem hun besøkte, sa hun «Å bo med Aigevs, den store Pandions sønn».<ref>[[Aigevs]] var i henhold til tradisjonen «geitmannen» som ga sitt navn [[Egeerhavet]].</ref>

=== Etter klassisk tid ===
I [[Dante]]s ''[[Den guddommelige komedie]]'' (mellom [[1308]] og [[1321]]) er en figur ved navn Thaïs en av de få kvinner som Dante møter på sin reise gjennom [[Helvete]].<ref>Dante: ''Den guddommelige komedie'', Inferno, XVIII,133-136</ref> Hun er lokalisert i sirkelen til smigrerne, kastet i en dynge av avføring, og blitt sendt dit, forteller ledsageren [[Vergil]], for å ha ytret til sin elsker at hun var «utrolig glad» i ham. Dantes Thaïs kan være eller ikke være en referanse til den historiske kurtisane, men ordene tilskrevet henne er avledet fra Ciceros sitat fra Terentius.

Thaïs og Aleksander den store er manet fram i [[Christopher Marlowe]] drama ''[[Doktor Faustus]]'' (ca 1592) for å muntre den [[Det tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]].

Thaïs opptrer også som Aleksanders elskerinne i [[John Dryden]]s dikt ''«Alexander's Feast, or the Power of Music»'' ([[1697]]). Diktet begynner med en beskrivelse av Aleksander som sitter på tronen med «den vakre Thais ved sin side» og hun som satt «som en blomstrende østlig brud». Diktets redegjørelse av festen ender med å sammenligne Thaïs med [[Helena]] av [[Troja]]: «Thaïs led the way/To light him to his prey/And like another Helen, fired another Troy.» Diktet ble senere satt til musikk som et [[oratorium]] med samme tittel av [[Georg Friedrich Händel]].

Dikteren [[Robert Herrick (poet)|Robert Herrick]] (død [[1674]]) konkluderte i diktet ''«What Kind of Mistress He Would Have»'' med: «Let her Lucrece all day be, Thaïs in the night to me, Be she such as neither will, Famish me, nor overfill.»<ref>[http://www.luminarium.org/sevenlit/herrick/whatkind.htm «What Kind of Mistress He Would Have»], ''Luminarium.org''</ref>

Thaïs er en bifigur i to romaner om Aleksander av engelske [[Mary Renault]]: ''Fire from Heaven'' (1969) og ''The Persian Boy'' (1972), men også i Renaults biografi over Aleksander, ''The Nature of Alexander'' (1975).

Thaïs er heltinnen i en roman fra 1972 av den russiske forfatteren [[Ivan Jefremov]], ''Thais of Athens''. Den forteller om hennes liv fra hun møtte Aleksander og til hun ble dronning i [[Memfis (Egypt)|Memfis]] i Egypt.