Redigerer Théodore Reinach (avsnitt)

===Forskning og virke===
I 1890 begav han seg på en arkeologisk reise til [[Konstantinopel]].

Reinach gjorde sin viktigste innsats som redaktør for ''[[Revue des études grecques]]'' (1888-1907) og senere for ''[[Gazette des beaux-arts]]'' (1906-1928). Reinachs forfatterskap omspenner vidt forskjellige områder; fornorientalsk historie (for eksempel ''Histoire des Israelites'', 1888; ''Mithridate'', 1890), [[arkeologi]] (for eksempel ''La nécropole royale de Sidon'', 1892-1896), numismatikk (for eksempel ''L'histoire par les monnaies'', 1902; ''Recueil général des monnaies grecques d'Asie Mineure'' sammen med E. Babelon, 1904), [[papyrologi]] (''Papyrus grecs'', 1905), og [[musikkhistorie]] (''La musique grecques'', 1926).

Han beskjeftiget også med [[religionshistorie]] og med [[jødedom]]men. Likeså var Reinach forfatter av grammatiske arbeider. 

I 1895 utkom hans arbeid om den [[kongeriket Pontos|pontiske]] kong [[Mithridates VI. (Pontos)|Mithridates VI]], som skulle bli et standardverk. Reinach var dessuten utgiver av den trebinds franske oversettelse av [[Flavius Josephus]]' samlde verker (1900–1904). Han var ridder av [[æreslegionen]].

Théodore Reinach ble valgt inn i det franske [[Chambre des députés]] og satt der som medlem av [[Bloc des gauches]] i årene 1906–1914.

Fra 1902 til 1908 lot han i [[Beaulieu-sur-Mer]] ved [[Côte d’Azur]] oppføre [[Villa Kérylos]] - den ble bygd i antikk gresk stil typisk for 2. og 1. årh. f.Kr. Arkitekt var [[Emmanuel Pontremoli]] (1865–1956). Villaen bestemte han i 1928 testamentarisk til [[Institut de France]], som han selv var medlem av. Théodores sønn, Léon (1893–1943), fikk ansvaret for arkivene i Villa Kerylos. Léon Reinach, gift med Béatrice de Camondo, fikk to barn. Under [[andre verdenskrig]] overtok nazistene villaen og sendte Léon, Béatrice og de to barna til [[konsentrasjonsleiren Auschwitz]] der de ble myrdet.