Redigerer Terrorisme (avsnitt)

=== Moderne terrorisme === 
[[Fil:North face south tower after plane strike 9-11.jpg|thumb|Nordsiden av det søndre tårnet like etter at det ble truffet av United Airlines flight 175.]] 
Omkring år 2000 har blant annet [[IRA|Den irske republikanske armé]] (IRA) i [[Storbritannia|Storbritannia og Nord-Irland]] samt [[Euskadi ta Askatasuna]] (ETA) i [[Spania]] fortsatt sin politiske kamp ved hjelp av terrorisme i Europa. Også attentat utført av religiøse sekter, som for eksempel japanske [[Aum Shinrikyō]] som spredde [[sarin]]gass i [[Tokyo]]s [[tunnelbane]]system 20. mars 1995, regnes normalt som terrorhandlinger. Dette til tross for at det politiske målet har vært noe uklart. En reduksjon av den internasjonale terrorismen fant sted i årene før de østeuropeiske kommunistregimenes fall, men samtidig økte den internasjonale islamistiske terrorismen. Mot midten av nittitallet hadde antallet drepte per år økt til flere enn noensinne tidligere.  Etter en ny reduksjon i terrorens omfang mot slutten av 1990-tallet,<ref name="Anderton" /> inntraff angrepene den 11. september 2001 i nordøstre [[USA]]. Angrepene er historiens alvorligste terrorhandling og også den som har fått mest [[media]]dekning og oppmerksomhet. Fire [[fly|passasjerfly]] ble kapret, hvorav to ble flydd inn i [[World Trade Center]] i [[New York]] og et ble fløyet inn i [[The Pentagon|Pentagon]]. Nær 3&nbsp;000 mennesker døde, 6&nbsp;200 ble skadet og fly, bygninger og infrastruktur til en verdi av mange milliarder dollar ble ødelagt. Terroristene var [[islamisme|islamister]] og en majoritet av kaprerne var [[Saudi-Arabia|saudiarabiske]] statsborgere. Gruppen ble ledet av [[Mohammed Atta]]. [[Osama bin Laden]] og hans terroristnettverk [[al-Qaida]] tok på seg det ultimate ansvaret for handlingen.

Etter [[terrorangrepet 11. september 2001]] innledet USA ''[[krigen mot terror]]''. Krigen retter seg mot terrororganisasjoner og [[stat]]er som USA mener støtter terrorisme. Innen [[Den europeiske union|EU]] var det tidligere kommet til en enighet om den ''Europeiske konvensjonen om undertrykking av terrorisme'' (1977) og ''TREVI-systemet'' (1976)<ref>I franske tekster forekommer utdyping av ''TREVI'' som ''Terrorisme, Radicalisme, Extrémisme et Violence Internationale''; det finnes ingen offisiell tolkning</ref> for samarbeide mellom europeiske land. I dag defineres samarbeidet mot terrorismen gjennom [[Den europeiske unions tre søyler|den tredje søylen]] i [[Maastricht-traktaten]] (1992). Et annet trinn for samarbeid mot terrorismen var Tokyo-konferansen (1986) som hadde som mål å få med [[Sovjetunionen]] i det internasjonale samarbeidet mot terrorismen. I årene etter 2001 har samarbeidet mot terrorismen blitt betydelig intensivert og en rekke tiltak, deriblant flere som tidligere ble ansett som utenkelige, har blitt innført. De siste årene har en rekke terrorangrep rammet verden, til tross for disse tiltakene. Byer som [[London]], [[Moskva]], [[Madrid]], [[Bombay]] og [[Oslo]] har blitt rammet av spesielt alvorlige angrep. Områder og land som [[India]], [[Pakistan]], [[Tsjetsjenia]], [[Colombia]], [[Algerie]], [[Indonesia]] og [[Irak]] er spesielt utsatte.

Ifølge Global Terrorism Index 2014 report forekom det {{formatnum:10000}} terrorattentat i 2013, en økning på 44% sammenlignet med foregående år, og nesten {{formatnum:18000}} mennesker døde. Militante grupper som [[Den islamske staten Irak og Levanten|Den islamske stat]], [[Al-Qaida]], [[Boko Haram]] og [[Taliban]] sto bak de fleste dødstallene. Irak var det landet som ble hardest rammet av terrorisme. Ifølge en FN-rapport fra 2012 krever 50% av terrorangrepene ingen tap av liv, og det er 40 ganger flere som [[mord|myrdes]] enn som dør i terrorangrep.<ref>Helier Cheung. "[http://www.bbc.com/news/world-30086435 Global terror attack deaths rose sharply in 2013, says report]", [[BBC]], 18. november 2014. Besøkt 16. desember 2014.</ref>