Redigerer Terra Nova-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Mannskap ===

[[Fil:Scott of the Antarctic crop.jpg|thumb|Kaptein Scott, leder av ekspedisjonen.]]

Sekstifem menn (inkludert reserver) dannet mannskapet i Terra Nova-ekspedisjonen.<ref>Oppført i Huxley L. (red.), vol. I, s. XXI–XXII</ref> De ble valgt ut fra 8&nbsp;000 kandidater,<ref>Huxley L. (ed.), vol. II, s. 498</ref> og inkluderte seks tidligere deltakere fra Discovery-ekspedisjonen sammen med fem som hadde vært med Shackleton på [[Nimrod-ekspedisjonen]] 1907–09.<ref>Discovery-veteranene var Scott, Wilson, Edgar Evans, Lashly, Crean og Wiliamson. Nimrod-veteranene var Priestley, Dag, Cheetham, Paton og Williams (liste over Shackletons Nimrod-mannskap, s. 17–18)</ref> Løytnant [[Edward Evans]], som hadde vært navigasjonsoffiser på «Morning» under Discoverys støtteoperasjon i 1904, ble utnevnt til Scotts nestkommanderende. Han hadde skrinlagt planene om sin egen ekspedisjon, og overførte sin finansielle støtte til Scott.<ref>Crane, s. 401–403</ref>

Blant personellet fra [[Royal Navy|den britiske marinen]] var løytnant [[Harry Pennell]], som skulle være navigatør og ta kommandoen på skipet når Scotts mannskap hadde gått i land,<ref name="Crane413">Crane , s. 413–16</ref> samt de to sanitetsløytnantene [[George Murray Levick]] og [[Edward L. Atkinson]].<ref Name="Crane413" /> Den tidligere marineoffiseren [[Victor Campbell]], kjent som «The Wicked Mate», var en av få deltakere med skiferdigheter, og han ble valgt til å lede gruppen som skulle undersøke Kong Edward VII Land.<ref>Huntford, s. 267</ref><ref>Preston, s. 111</ref> I motsetning til Discovery-ekspedisjonen var marinens bidrag primært mannskap uten offisersgrad, inkludert Antarktis-veteranene [[Edgar Evans]], [[Tom Crean]] og [[William Lashly]]. To offiserer utenfor Royal Navy ble valgt ut: [[Henry Bowers]], kjent som «Birdie», en løytnant fra [[Royal Indian Marine|den indiske marine]],<ref name="Crane413" /> og [[Lawrence Oates]], kjent som  «Titus», en kaptein fra 6. kavaleriregiment. Den velholdne Oates tilbød sine tjenester gratis og donerte også {{Nowrap|£ 1 000}} (2009 verdi ca {{Nowrap|£ 75 000}}) til ekspedisjonen.<ref name="MW">Limb & Cordingley, s. 94</ref>

Som leder for det vitenskapelige programmet oppnevnte Scott [[Edward Adrian Wilson|Edward Wilson]] som sjefsforsker. Wilson var Scotts nærmeste fortrolige i teamet; under Discovery-ekspedisjonen hadde han fulgt Scott til ekspedisjonens sørligste punkt. Han var ikke bare en fremragende zoolog, men også en talentfull illustratør. Den gruppen vitenskapsmenn han ledet var – ifølge Scotts biograf David Crane – «den mest imponerende gruppe forskere som hadde vært på en polarekspedisjon» –<ref name="Crane413" /> og inkluderte flere som senere skulle høste stor anerkjennelse som forskere: [[meteorolog]]en [[George Simpson (meteorolog)|George Simpson]], den canadiske [[Fysikk|fysikeren]] [[Charles Wright]], og geologene [[Frank Debenham]] og [[Raymond Priestley]].<ref Name="Preston112">Preston, s. 112</ref> Den ledende geologen [[Thomas Griffith Taylor]], biologen [[Edward W. Nelson]] og assisterende zoolog [[Apsley Cherry-Garrard]] kompletterte teamet. 

Cherry-Garrard hadde ingen vitenskapelig trening, men var Wilsons protesjé. Han hadde, som Oates, bidratt med {{Nowrap|£ 1 000}} til finansieringen. Etter først å ha blitt avvist av Scott, opprettholdt han sitt bidrag, noe som imponerte Scott tilstrekkelig til at han omgjorde sin beslutning.<ref Name="Preston112" /> Scotts biograf David Crane beskriver Cherry-Garrard som «ekspedisjonens fremtidige fortolker, historiker og samvittighet.»<ref>"the future interpreter, historian and conscience of the expedition.", Crane, s. 417</ref> [[Herbert Ponting]] var fotograf, og hans bilder kom til å gi avgjørende informasjon om ekspedisjonen og dens tragiske utfall.<ref>Preston. p. 114</ref> Etter råd fra [[Fridtjof Nansen]] rekrutterte Scott også den unge norske skieksperten [[Tryggve Gran]].<ref>Huntford, s. 262–264</ref>