Redigerer
Tekstilindustri
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== 1900-tallet === Storstilet etablering av tekstilindustri i India, Russland og en rekke andre land sent på [[1800-tallet]] og tidlig på [[1900-tallet]] maktet sjelden å konkurrere med den effektive engelske produksjonen, som var ledende innen arbeidsproduktivitet.<ref>Gregory Clark, ''A Farewell to Alms'', Princeton University Press 2007, side 339-340.</ref> Følgende tabell viser hvordan tekstilindustrien utviklet seg under den industrielle revolusjon i noen utvalgte land:<ref>Gregory Clark, ''A Farewell to Alms'', Princeton University Press 2007, side 304, 310, 314, 316, 340.</ref> Kolonne 1 viser året da det første bomullsspinneri ble etablert. Kolonne 2-3 viser antaller bestillinger av ring-spinnemaskiner fra engelske ''Platt & Co'' i tjueårsperioder før og etter første verdenskrig. Kolonne 4 viser fraktkostnaden for eksportert bomullstøy fra England. Kolonne 5-7 viser handelsbalansen med fabrikkerte bomullsprodukter i 1910. Kolonne 8 viser det relative kostnadsnivået for produksjon i bomullsindustrien, justert for antall arbeidstimer medgått til en lik produksjonsmengde.<ref>Gregory Clark: ''[http://www9.georgetown.edu/faculty/mh5/class/econ489/Clark-Why-Isn't-the%20-Whole-World-Developed.pdf Why isn't the whole world developed]'', Cambridge University Press, tabell side 7.</ref> Tabellen viser tydelig den britiske dominansen i tekstilhandelen, og hvordan industriland som Frankrike og Tyskland knapt var selvforsynte. Selv land med lave produksjonskostnader, som India og Kina, hadde stor import fra England. ;Tekstilindustrien 1910 (utvalgte land) {| class="wikitable" |- ! Land ! Første<br />mekaniske<br />bomulls-<br />spinneri ! Bestilte sett,<br />ringspinne-<br />maskiner fra<br />Platt & Co.<br />1890-1914 ! Bestilte sett,<br />ringspinne-<br />maskiner fra<br />Platt & Co.<br />1915-1936 ! Kostnad i £,<br />frakt 40 fot³<br />bomullstøy<br />fra England<br />1907 ! Handels-<br />balanse mill. $<br />Bomullstråd<br /><br />1910 ! Handels-<br />balanse mill. $<br />Grått bom.tøy<br /><br />1910 ! Handels-<br />balanse mill. $<br />Farget bom.tøy<br /><br />1910 ! Kostnader i<br />bomulls-<br />industrien<br />England=100<br />1910 |- | England|| 1771 || 110|| 74|| .. || 83|| 100|| 270|| 100 |- | Frankrike|| 1778 || 41|| 31|| .. || -3|| 4|| 22 ||95 |- | Tyskland|| 1784 || 47|| 6|| .. || -11|| -3|| 29||100 |- | USA (øst)|| 1791 || 2|| 0|| .. ||.. ||.. ||.. || 159 |- | Russland|| 1793 || 131|| 23||.. || ..|| ..|| ..||91 |- | Sveits|| 1794 || 3|| 0|| .. || ..|| ..|| ..||115 |- | Belgia|| 1799 || 24|| 17|| .. || ..|| ..|| ..||.. |- | Østerrike|| 1801 || 4|| 4||.. || ..|| ..|| ..||85 |- | Italia || ? || 69|| 29|| .. || ..|| ..|| ..||81 |- | Polen || ? || 41|| 8|| .. || ..|| ..|| ..||.. |- | India|| 1817 || 66|| 132|| 0,93 || 18|| -53|| -65 ||61 |- | Tyrkia || ? || 0|| 6|| ..|| -1|| -7|| -11 || .. |- | ''Sentral-Amerika''|| ?|| 3|| 1|| 2,38 ||.. || ..|| .. ||.. |- | Mexico|| 1835 || 75|| 7|| ..|| ..|| ..|| .. ||94 |- | Brasil|| 1846 ||95 || 43|| 3,25 || -2|| 0|| -9 ||.. |- | Argentina|| ? || ..|| ..|| 1,75 || -3|| -1|| -25 ||.. |- | Japan|| ? || 66|| 117|| 1,66 || 22|| 5|| -1 ||73 |- | Kina || ? || 5 || 64|| 1,66 || -41|| -11|| -30 ||53 |- | Australia|| ? || ..|| ..|| 1,78 || -2|| -1|| -22 ||.. |- | Egypt || ? || 0 || 5 || || -1|| -17 || .. ||.. |- |} [[Mahatma Gandhi]]s selvstendighetskamp i India fikk næring fra arbeiderkampene som oppstod da billige, britiske tekstiler stadig utkonkurrerte indiske produkter prismessig. Etter [[andre verdenskrig]] har derimot tekstilindustrien i overveiende grad blitt flyttet fra Europa til [[Asia]], hvor det har vært god tilgang på billig arbeidskraft. Blant meget store produsenter regnes [[Kina]], [[India]] og [[Pakistan]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon