Redigerer Taubanen Folldal-Alvdal (avsnitt)

==Drift==
En kibb brukte normalt 3 ½ time hver vei. Taubanen gikk vanligvis bare ett skift på dagtid.<ref name=":1" /> Anlegget krevde daglig tilsyn og den lange avstanden gjorde at det kunne ta et par dager å gå langs hele linjen. Langs taubanen var det innkvartering for arbeiderne fordi det var for langt å reise hjem hver kveld. Ved Alvdal stasjon var det en egen taubanestasjon der kibbene ble tømt i jernbanevogner og Folldal Gruver var stor kunde på Rørosbanen. Gruveselskapet skaffet selv spesielle vogner til frakt av kisen. Enkelte broer på Rørosbanen var dimensjonert for 1,9 tonn per meter, mens fulle malmvogner veide 4 tonn per meter slik at de måtte sendes halvfulle.<ref name=":1" /> For eksempel i 1951 var taubanen i drift i 1800 timer og fraktet over {{formatnum:52000}} tonn. Hele anlegget besto av hovedbanen over fjellet og sidelinjer til forskjellige malmforekomster. Banen gikk ut av bruk i løpet av 1969 (da produksjonen i stor grad skjedde på [[Hjerkinn]]) og mesteparten ble demontert i løpet av 1970.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Folldal verk gjennom 240 år | forlag = Folldal verk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011103034 | side = }}</ref> Til drift av taubanen ble det anlagt et lite kraftverk og i Alvdal ble det i tillegg brukt dampkraft. Etter hvert ble kisen mer finknust før frakt og dette etterlot en del støv særlig ved omlasting. Støvet inneholdt en del [[jernsulfid]] som ble omdannet til [[svovelsyre]] som gjorde jordsmonnet surt og hemmende for vekst.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Streitlien, Ivar A. | utgivelsesår = 1998 | tittel = Bygdebok for Folldal | isbn = 8271040103 | utgivelsessted = Folldal | forlag = Folldal kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303054 | side = }}</ref>