Redigerer
Tannhvaler
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Atferd og matvaner == [[Fil:SpinnerDolphinsoffKauai 1999-03-15.jpg|thumb|left|[[Skruedelfin]]er i [[flokk]]]] De fleste artene er sosiale og danner [[flokk]]er. Flokkene kan bestå av alt fra 2-3 dyr til flere tusen dyr. Noen dyr lever også i en solitær tilværelse. Store flokker dannes helst når hvalene migrerer mellom beiteplassene gjennom [[sesong]]en, men av og til dannes det også slike kjempeflokker om tilgangen på mat er spesielt gunstig. Normalflokken består som regel av et antall voksne hunner og deres avkom og kalles gjerne en ''mødreflokk'' eller ''haremsflokk''. Unge hanner forlater mødreflokken når de blir kjønnsmodne og danner ofte egne ''ungkarsflokker'', mens unge hunner gjerne blir i haremsflokken. Senere i livet forlater de eldre hannene ungkarsflokken og danner mindre ''hannflokker '' eller blir solitære. Voksne hanner og hunner kommer sjelden sammen, annet enn i paringstiden, sesongvis migrering mellom beiteplasser, og spesielt store etegilder. === Matvaner === De fleste artene fanger byttet med tennene, men noen bruker også en sugeteknikk for å snappe det. Flere [[delfiner|delfinarter]] har utviklet avanserte former for jakt på bytte, eksempelvis gjennom å strande [[fisk]] og spise den på land. Under selve strandingen samarbeider gjerne to eller flere dyr om å jage fisken på land. En art, [[spekkhogger]], jakter også på marine pattedyr, og noen populasjoner jakter nesten utelukkende på [[seler]]. Arter som regnes som dypdykkere, spiser helst [[blekksprut]] som de fanger i dypet, mens kystartene helst spiser fisk og [[skjelldyr]]. === Ekkolokalisering === [[Fil:Delfinekko.gif|thumb|right|[[Ekkolokalisering]]]] Tannhvalene bruker [[ekkolokalisering]] ([[biosonar]]) for å lokalisere byttedyr og for å orientere seg i stummende mørke. De har derfor godt utviklet [[hørsel]]. Ekkolokaliseringsorganet sitter trolig i pannekulen, som kalles en ''melon'' eller ''hvalmelon'', som alle tannhvaler har (om enn ikke alltid like synlig). Hvalenes biosonar har en rekke fellestrekk med [[elektronikk|elektroniske]] [[måleinstrument|instrument]]er som [[ekkolodd]] og [[sonar]]. Hos hvaler kan ekkolokalisering deles inn i to typer; ''fløyting'' og ''klikking''. Fløytingen består av kontinuere [[FM]] lyder, med en [[frekvens]] på opp mot 60 [[kHz]]. Ikke alle hvaler kan fløyte, men hos de hvaler som kan det, følger gjerne fløytelyden klikkingen. Klikkingen består av korte [[smalbånd]]slyder (40–200 [[µs]]), med en frekvens på 35-160 kHz (avhengig av art, jo mindre des mer høyfrekvent) og en intensitet på 150-227 [[desibel|dB]]. I praksis betyr dette at ulike arter har ulik nytte av sin biosonar. Store arter har lenger rekkevidde, men får trolig en mindre detaljert bilde tilbake. Mennesker ikke kan oppfatte ultralyd uten bruk av audioelektroniske hjelpemidler, men i beste fall høre lyd i området 20 [[Hz]]-20 kHz. Tannhvaler har normalt godt utviklet syn, men blant elvedelfinene er synet normalt dårlig utviklet. En art er også helt [[blind]]. Disse artene er derfor i større grad avhengig av ekkolokalisering for å kunne orientere seg og fange føde. === Dykking === Alle hvaler er gode dykkere, men tannhvalene er de beste. Selv om hvalen er et pattedyr unngår den [[dykkesyke]]. Når en hval dykker dypere enn 100 meter, kollapser lungene ettersom trykket øker, og den komprimerte luften presses inn det respiratoriske treet som motstår trykket fordi hvaler har brusk i veggene, helt ned til de terminale bronkiolene. Brusken gjør at hvalen tåler trykket. Fra disse respiratoriske gangene kan ikke [[nitrogen]]et trekke seg inn i [[blod]]banen, slik at dykkersyke kan oppstå. Hvalene har utviklet mange av de samme tilpasningene til dykking som finnes hos [[seler]]. Hvalene har blant annet økt kapasitet for lagring av [[oksygen]] som følge av et stort blodvolum med høye [[hematokrit]]verdier (andeler med [[røde blodlegemer]] målt i [[prosent]]) og høye konsentrasjoner av [[myoglobin]] (et [[protein]] som er viktig for å transportere oksygen til musklene) i [[muskulatur]]en. Det er også kjent at hvaler kan regulere [[hjerte]]frekvensen under dykking – såkalt ''bradycardia'', men artene har sannsynligvis ulike forutsetninger og behov. Behovet er størst hos de arter som dykker dypest, og derfor trolig også best utviklet. [[Fil:Cuviers beaked whale-swfsc.jpg|thumb|[[Blekhodenebbhval]] (''Ziphius cavirostris'')]] [[Spermhval]] er sannsynligvis den arten som kan dykke dypest av alle [[pattedyr]], trolig helt ned mot 3 000 [[meter]] under havoverflaten, men slike dypdykk har aldri latt seg bekrefte. Spermhvalen kan imidlertidd være neddykket opp mot 120 [[minutt]]er av gangen (noen hevder opp mot 190 minutter<ref>{{Kilde www |url=http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |tittel=Eugen Gravningen Sørmo. 2003. «Hval i norske og tilstøtende farvann», side 8. Institutt for biologi, NTNU |besøksdato=2007-02-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090927041838/http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |arkivdato=2009-09-27 |url-status=død }}</ref>)). Det er imidlertid [[blekhodenebbhval]]en som innehar den offisielle verdensrekorden i dypdykking for pattedyr. Den lød på 1 899 meter og ble gjort i et dykk som varte i 85 minutter.<ref>[http://www.cdnn.info/news/industry/i061017a.html «It's official: New free-diving record is 1,899 meters (6,230 feet)». CYBER DIVER News Network. SPAIN (17 Oct 2006)]</ref> Den rekorden ble imidlertid ettertrykkelig slettet, da en annen blekhodenebbhval dykket til {{nowrap|2 992 m}} utenfor kysten av California noen år senere.<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)">Schorr, G. S., Falcone, E. A., Moretti, D. J., & Andrews, R. D. (2014). First long-term behavioral records from Cuvier’s beaked whales (''Ziphius cavirostris'') reveal record-breaking dives. ''PloS one'', '''9'''(3), e92633. doi:[https://doi.org/10.1371/journal.pone.0092633 10.1371/journal.pone.0092633]</ref> Generelt regnes også gruppen av [[nebbhvaler]] som de beste dykkerne av alle hvalene. Flere av artene kan trolig dykke ned mot 1 000-1 500 meter eller mer.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon