Redigerer Tango (avsnitt)

== Tangodans ==

Våren 1913 slo den argentinske tangoen som dans for alvor igjennom i parisiske salonger og dansehaller.{{tr}} I tillegg var dansen nå blitt et massivt populærkulturelt fenomen, en industri som skulle prege alt fra moter og postkort til livsstil og kjønnsroller. Tangoen bidro trolig til å forskyve grensene for normer om dyd og sømmelighet, ettersom kvinner plutselig kunne tillate seg å danse i mer utfordrende klær. Den argentinske tangoen hadde dessuten et mye tydeligere erotisk symbolspråk enn de øvrige pardanser.

Argentinsk tango er etterhvert blitt den mest populære sosiale pardansen i Norge,{{tr}} og undervises i de fleste større byer. Ukentlig danses det argentinsk tango på organisert basis i 14 norske byer. I Oslo er det et eller annet tangoarrangement hver dag. Den mest utbredte tangosjangeren på verdensbasis er argentinsk tango. Ballroom-tango er først og fremst en konkurransedans, og danses ikke i sosiale sammenhenger. 
[[Fil:FinskTango.jpg|thumb|Finsk tango i Seinäjoki]]
[[Fil:Tango_detailed_view_of_the_girl.jpg|thumb|Argentinsk tango brukes ofte i kunstfoto og reklame]]
I visse distrikter av [[Finland]] er finsk tango populær, men danses ikke i [[Helsingfors]].<ref>{{Kilde www
|url = http://www.aftenposten.no/kul_und/article1877202.ece
|tittel = Tango for 120 000
|besøksdato = 18. november 2007
|forfatter = [[Fredrik Drevon|Drevon, Fredrik]]
|utgivelsesdato = 9. juli 2007
|utgiver = [[Aftenposten]]
}}</ref> Finsk tango er en upretensiøs, folkelig blanding av ballroom-tango og argentinsk tango. I Finland har man uttrykket, «att trampa tango.»  Hollywood-tango er en karikert variant av ballroom-tango, og danses bare på film. Et par typiske elementer i hollywood-tango er at danserne har en rose i munnen, og den ene armen strukket ut i full lengde, jf. [[Arnold Schwarzenegger]] og Tia Leoni i filmen ''True Lies''.

Karakteristisk for den argentinske tangoen er at dansen gir mange muligheter til eksperimentering med steg og figurer, men hele tiden utfra grunnprinsipper som uanstrengt eleganse, jevn flyt og reversert symmetri, i tillegg til at den ene fører og den andre følger. 

Den argentinske tangoen er i større grad en «ført dans» enn sportsdanser som ballroomtango og [[foxtrot]]. Det innebærer at grunnfigurene, og variasjonene over grunnfigurene, ikke er avtalt, men blir ført. I prinsippet kan hvilket som helst steg komme når om helst, gitt at balansen er synkronisert mellom de to danserne. Evnen til å føre og bli ført på dansegulvet er derfor obligatorisk for å beherske tango. Innenfor [[queer tango]]-bevegelsen utfordres forestillingen om at det er menn som fører og kvinner som følger i tango, og det åpnes for rollebytte i løpet av dansen.

Dansegulvet er organisert ved at man danser mot klokken, fortrinnsvis i periferien av dansegulvet. Vanligvis fylles midten av dansegulvet av nybegynnere med begrensede navigasjonsferdigheter, eller folk som vil gjøre plasskrevende eller avanserte figurer.{{tr}}

=== Tangoens historie i Norge ===
Den norske maleren [[Per Krohg]] bodde i Paris da tangoen erobret Europa. Han og samboeren Lucy Vidil lærte seg tango når de danset på den store dansesalen Bal Bullier. Der var dansen bokstavelig talt blodig alvor. Hvis man ikke var flink nok og dristet seg inn på midten av dansegulvet kunne man ifølge Krohgs selvbiografi risikere å bli banket opp. De to øvde hjemme og ble godtatt blant dem som fikk danse midt på gulvet sammen med de virkelig gode argentinske og spanske danserne.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043004021|tittel=Memoarer : minner og meninger|forfatter=Krohg|fornavn=Per|forlag=Gyldendal|år=|side=|sider=77-78|utgivelsesår=1966}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/462517536|tittel=Memoarer- minner og meninger|etternavn=Per.|fornavn=Krohg,|dato=1966|utgiver=Gyldendal|oclc=462517536}}</ref>[[Fil:TangoLesson4.jpg|thumb|Tangoen, slik den ble danset i 1914]]I desember 1913 hadde Per Krohg og Lucy, en legendarisk tango-oppvisning på [[Chat Noir]] i [[Kristiania]]. Det ble en sensasjon, og både presse og publikum var henrykt. I [[København]] opptrådte de flere kvelder for 1500 mennesker på Paladshotellet. Året etter hadde de igjen forestillinger på Chat Noir i Kristiania og i 1915 danset de en måned på Svarta Katten i Stockholm, og avsluttet med et nytt engasjement i København.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/1028397095|tittel=Bilder av Per Krohg|etternavn=1938-2002.|fornavn=Nergaard, Trygve,|dato=2000|utgiver=Aschehoug|isbn=82-03-22447-4|oclc=1028397095}}</ref> Per og Lucy hadde blitt kjent i 1913, og giftet seg i 1915.<ref name=":0" /> De fikk sønnen [[Guy Krohg]] (1917–2002). Under første verdenskrig bodde de i Kristiania fram til krigens slutt. Da var Per Krohg blitt en etablert kunstner med gode inntekter og ville prioritere kunsten, framfor dansen.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/471521283|tittel=Kiki's Paris : artists and lovers 1900-1930.|etternavn=Billy.|fornavn=Klüver,|dato=1989|utgiver=Harry N. Abrams|isbn=0-8109-1210-4|oclc=471521283}}</ref>

Tango ble danset mange steder i Norge i [[mellomkrigstiden]]. Ballroom-tangoen ble kodifisert i [[England]] på 1920-tallet: Reglene innebar blant annet rigide standardfigurer, omfavnelse med ryggsvai og [[stakkato]] hodebevegelser. Alt dette er helt fremmed i argentinsk tango. Konsekvensen i Norge var at tangoen delte seg i 1) ballroom-tango, 2) flat-tango (som vi kjenner fra det prøysenske univers), og 3), en argentinsk tango som ble mer og mer en perifer [[subkultur]]. Under den [[annen verdenskrig]] hadde nesten all danseaktivitet harde kår i Norge. I 1942 erklærte [[nazistene]] danseforbud, som en kollektiv straff mot [[Noregs Ungdomslag]] og andre lite samarbeidsvillige organisasjoner.

Mye tyder på at tangoen var populær på [[Svalbard]] på 1950-tallet. I [[Svalbardposten]] nr. 18, 1959, stilles følgende spørsmål: «Er rocken på retur? Det ser faktisk slik ut! De unge må visst ha rast fra seg for en tid. I Statene hevdes det at vals og tango igjen er kommet på moten.» 

''Tango for to'', den enorme slageren til [[Alf Prøysen]] og [[Bjarne Amdahl]], ble innspilt i 1957, og var i nesten 30 år Norges bestselgende plate.<ref>{{Kilde www
|url = http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2005101412551469321583
|tittel = Smakebit på pop- og rockeleksikonet: Alf Prøysen
|besøksdato = 18. november 2007
|utgivelsesdato = 14. oktober 2005
|utgiver = [[Norsk Musikkinformasjon|MIC, Norsk musikkinformasjon]]
|arkiv-dato = 2008-01-20
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20080120123228/http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2005101412551469321583
|url-status=død
}} Gjengivelse fra {{Kilde bok
|redaktør = Siren Steen
|utgivelsesår = 2005
|artikkel = Alf Prøysen
|tittel = Norsk pop- og rockleksikon
|utgivelsessted =
|forlag = [[Vega Forlag]]<!--[http://www.vegaforlag.no/ Vega Forlag]-->
|side =
|isbn = 978-82-92-48909-3
}}</ref> Den såkalte flat-tango har en liten, men viktig rolle i Prøysens eneste roman, ''[[Trost i taklampa]]''. I [[Trost i taklampa (film)|filmatiseringen]] av denne romanen, kan man se at flat-tangoen er en jevn og uanstrengt dans, som er nærere beslektet argentinsk tango enn ballroom tango. 

I romanen ''Oppfordring til dans'' (1957), av [[Nils Johan Rud]], er pardans fremdeles noe alle oppegående folk behersker. Men fra 1960- og 1970-årene dominerte andre danser.

<gallery class="center">
Camanita Tango 06 (3395529946).jpg
Tango_in_Plaza_Dorrego.jpg
</gallery>