Redigerer Tang-dynastiet (avsnitt)

=== Tiden mellom 660 og 705 (med Det annet Zhou-dynasti fra 690) ===
Keiser [[Keiser Gaozong av Tang|Gaozong]] (regj. 650-683) led fra og med [[660]] av svimmelhetsanfall og hodepiner. Man har senere antatt at det skyldtes hans kone [[Keiserinne Wu Zetian|Wu Zhao]], den senere «skrekkelige keiserinne» Wu Zetian (en tidligere konkubine), som man formodet forgiftet ham langsomt. Noen beviser for dette foreligger ikke.
[[Fil:A_Tang_Dynasty_Empress_Wu_Zetian.JPG|thumb|Wu Zhao ([[Keiserinne Wu Zetian]]), regj. [[690]]-[[705]]]]
Wu Zhao hadde først kommet inn i keiserpalasset under keiser Taizong. Hun ble del av hans [[harem]] sannsynligvis i [[638]] (også [[636]] er tenkelig, og ble gjort til en ''cairen'' (才人), det vil si en av de ni «femterangs-konkubiner». Keiser Taizong gav henne tilnavnet Mei (媚), som betyr «sjarmerende, vakker». På denne tiden gikk hun dermed under navnet Wu Meiniang.

Da keiser Taizong døde i [[649]], måtte Wu Meiniang, som sedvanen var for avdøde keiseres konkubiner, forlsate det keiserlige palass og tre inn i et buddhistisk nonnekloster der de raket av henne alt håret. Men ikke lenge etter, sannsynligvis i [[651]], kom hun tilbake til palasset: Den nye keiser Gaozong hadde vært på besøk i klosteret og blitt betatt av hennes skjønnhet. Det er noe uenighet om hvordan hun endte som keiserens hustru, men det står som et faktum at hun på kort tid utmanøvrerte Xiao ,som var den mest innflytelsesrike av keiserens elskerinner, og ble «forfremmet» til ''zhaoyi'' (昭儀), dvs til den høyestrangerende av de ni «annenrangs-konkubiner». Det forhold at keiseren hadde tatt som konkubine en kvinne som hadde vært hans egen fars konkubine og dessuten var nonne, ble ansett som sjokkerende umoralsk av mange konfucianere. 

I [[654]] ble Wu Meiniangs lille datter drept. Keiser Gaozongs dronningkeiserinne Wang var angivelig blitt observert av øyenvitner nær det lille barnets gemakker, og hun ble stilt for retten og funnet skyldig i å ha drept barnet ut av sjalusi. En muligens oppdiktet legende vil at det var Wu Meiniang selv som drepte datteren, for akkurat på den måten å nå nærmere sitt mål. Uansett endte det med at keiseren gjorde henne til ''chenfei'' (宸妃), en ekstraordinær tittel som  rangerte henne over de fire «førsterangs-konkubiner» og rett under keiserdronningen. Og da Wang-dronningen til slutt ble degradert i november [[655]], var de Wu, nå ''Wu Zhao'' som ble keiserdronning. (Wu sørget senere, da hun var blitt keiserinne, for å henrette både Wang og den før nevnte Xiao på grusomt vis – deres armer og ben ble slått og brukket, og så ble de lagt i hver sin store vinurne der de døde etter flere dagers smertefull dødskamp.) 

Wu Zhao myrdet sin førstefødte sønn og innesperret to andre av sine sønner. Så tok hun til seg keiserinnetittelen under navnet Wu Zetian den [[16. oktober]] [[690]] og regjerte (til tross for sine myrderier) med støtte fra [[buddhist]]ene, det hemmelige politi og store deler av befolkningen. Hennes styre fikk navnet ''Det annet Zhou-dynasti''. 

Støtten fra buddhistene kom at keiserinnen selv var fra en from buddhistisk familie og hennes holdning til trosretningen fremmet dens stilling. Da hun var på vei opp til maktens tinde, ble det særlig mobilisert mot henne fra konfuciansk og [[taoismen|taoistisk]] hold, så det var ikke å undre seg over at hun da søkte støtte fra buddhistene. Noen buddhistprester forkynte at orakler hadde identifisert henne som [[Maitreya|Maitreya Buddha]] (den fremtidige Buddha som skal manifestere seg på jorden å undervise i den rene [[dharma]] og bli Verdens Hersker). De sa også at [[det himmelske mandat]] ifølge oraklene var blitt overført til henne. Som keiserinne fremmet hun særlig de buddhistiske skoleretningene [[Zen|Chan]] og [[Huayan]]. 

Ifølge tradisjonell kinesisk politisk teori var det utenkelig og uhørt at kvinne kunne inneha keisertronen, men keiserinne Wu var oppsatt på å knuse opposisjonen og innsatte lojale støtter i de sentrale poster. Hun regjerte med [[Niccolò Machiavelli|machiavelliansk]] kløkt og despotisk brutalitet. Hun opprettet et eget hemmelig politi med vide fullmakter til å ta seg av opposisjonelle. Hun var også støttet av sine to elskere, Zhang-brødrene  (Zhang Yizhi, 張易之, og den yngre Zhang Changzong 張昌宗). Hennes støtte til buddhismen var populær i folket, og hun klarte med brutale virkemidler å holde nede mulige motstandere i Li-slekten (Tang-epokens keiserlige slekt) og adelen. I [[695]] foretok hun et siste navneskifte som keiserinne (av 14!), slik at hennes keiserlige navn nå var Tiance Jinlun Shengshen (天冊金輪聖神皇帝), et navn som ikke skulle endres flere ganger så lenge hun regjerte. 

I [[705]] ble hun styrtet. Hun var da over 80 år og var blitt svakelig, så hun kunne ikke forhindre kuppet den [[20. februar]] som førte til Zhangbrødrenes henrettelse. Med det var hennes makt omme, og den [[3. mars]] kunne keiser Zhongzong vende tilbake til keisertronen. Keiserinne Wu døde ni måneder etter, kanskje fortrøstet av at hennes nevø Wu Sansi (武三思) med stor kløkt raskt hadde klart å kontrollere den gjeninnsatte keiser ved hjelp av det seksuelle forhold han hadde innledet med en keiserlig konkubine.