Redigerer Tabu (avsnitt)

== Eksempler på tabu ==
[[Sigmund Freud]] postulerte at [[incest]] og fadermord var de eneste to universale tabuer og utgjorde grunnlaget for [[sivilisasjon]]en,<ref name="Freud" /> og mente at «Taburestriksjonene er forskjellige fra religiøse eller moralske forbud. De kan ikke spores til et påbud fra en gud, men de idømmer ved seg selv deres egne forbud; de er vesensforskjellige fra moralske forbud ved ikke å bli inkludert i et system som erklærer avholdenhet generelt for være nødvendig og gir grunner for denne nødvendighet. Tabuforbudene mangler all rettferdiggjøring og er av ukjent opprinnelse, og skjønt uforståelig for oss er de tatt som en selvfølge for de som er under deres dominans.»<ref>Freud, Sigmund: ''Totem and Taboo'', [http://en.wikisource.org/wiki/Totem_and_Taboo/Chapter_II kapittel II: «Tabooand the Ambivalence of Emotions»], Wikisource. Oversatt av Wikipedia for anledningen</ref>

Selv om [[kannibalisme]], [[mord]] i en sluttet gruppe (som familie), og [[incest]] er tabu i de fleste samfunn, er ikke alle tabu universelle eller absolutte. Eksempelvis er [[Kjønnslemlestelse|omskjæring av kvinner]] en kulturell praksis som står sterkt i deler av [[Somalia]]. Å ikke være omskåret kan eksempelvis innebære at man ikke blir gift, og giftemål er en nødvendighet for å overleve. Å unnlate å bli gift er å stille seg utenfor samfunnet. I Norge er derimot omskjæring av kvinner forbudt med lov.<ref> [http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/278380 «Endrer omskjæringspraksis i eksil»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/278380 |date=20130423063849 |df=iso }}, ''Forskning.no'' 8. februar 2011 </ref> [[Aud Talle]], tidligere professor i [[sosialantropologi]] ved [[Universitetet i Oslo]], hevdet i boken ''Kulturens makt – kvinnelig omskjæring som tradisjon og tabu'' ([[2010]]), at de fleste [[somaliere i Norge]] har endret holdning til omskjæring og kjønnslemlestelse av kvinner, slik at de er i mot praksisen. Eksilsituasjonen har åpnet for et nytt perspektiv og refleksjoner rundt omskjæringspraksisen, som ikke påkrevet i forhold til religionen.

Det skotske tabuet mot flesk var den [[Skottland|skotske]] skribenten [[Donald Alexander Mackenzie]] betegnelse for å diskutere skottenes aversjon mot [[flesk]], særlig [[Det skotske høylandet|høylendere]]. Mackenzie mente at denne avskyen gikk tilbake til et oldtidstabu. Andre forfattere har bekreftet at det eksisterte en historisk fordom mot svineflesk eller en overtro mot [[gris]]er i [[Skottland]], uansett hvor gammelt det enn måtte være, og eventuelt tilknyttet en oldtidskult som Mackenzie mente eller ikke. Disse fordommene synes dog å ha bleknet i tiden rundt 1800, den tiden da Skottland ble kulturelt knyttet sterkere til [[England]].<ref> Mackenzie, Donald Alexander: ''Scottish pork taboo'', Lecture at the Celtic Congress in Edinburgh 26. mai 1920</ref><ref> Brown, P. W. F.: [http://www.jstor.org/discover/10.2307/1258299?uid=3738744&uid=2&uid=4&sid=21101007625623 ''The Luxuriant Pig in Folklore''], volume 76, no. 4 (Vinter 1965), s 288–300]</ref>

[[Samuel Johnson]] oppdaget på sine reiser i Skottland på [[1770-tallet]] at det eksisterte en ''«abhorrence»'' (avsky) mot flesk og bacon på øya [[Skye]]:

:''«Det er ikke særlig enkelt å fastsette de prinsipper som ligger til grunn for at menneskeheten har blitt enige om å spise noen dyr, men avviser å spise andre; og da prinsippet ikke er åpenbart, er det ikke ensartet. [...] Menigmann på Skye, jeg kjenner ikke situasjonen på andre øyer, synes ikke bare [[Europeisk ål|ål]], men også flesk og bacon er avskyelig, og tilsvarende så jeg aldri et svin på [[Hebridene]], bortsett fra ett ved Dunvegan.»''<ref> Johnson, Samuel (1775): [http://www.gutenberg.org/dirs/2/0/6/2064/2064.txt ''A Journey to the Western Isles of Scotland'']. Originalsitat: «It is not very easy to fix the principles upon which mankind have agreed to eat some animals, and reject others; and as the principle is not evident, it is not uniform. […] The vulgar inhabitants of Sky, I know not whether of the other islands, have not only eels, but pork and bacon in abhorrence, and accordingly I never saw a hog in the Hebrides, except one at Dunvegan.»</ref>

I [[Norge]] og [[Norden]] har spising av [[hest]]ekjøtt vært et tabu siden kristningen av landet, fra en gang på slutten av 1000-tallet. Tabuet er ikke knyttet til lov eller fornuft, men er religiøst og kulturelt bestemt. «De aller fleste skandinaver skulle nok takke høflig nei og heller be om okse, lam, svin - ja, nær sagt hva som helst, bare ikke hest.»<ref name="Hedeager"> Hedeager, Lotte: «Tabu på fire bein», ''Levende historie'' nr, 4-2012, s. 48</ref> Hestekjøtt var knyttet til førkristen, [[Hedendom|hedensk]] [[blot]], en rituell fest viet [[Norrøn mytologi|de norrøne gudene]]. Spisingen av hestekjøttet var en viktig og [[symbol]]sk del av kommunikasjonen med gudene, og det var det den kristne kirke var oppsatt på å bekjempe. Forbudet innebar ikke bare forbud mot bloting, men også spising av hestekjøtt, og i [[Gulatingsloven]] i [[tidlig middelalder]] ble denne praksisen straffet med fredløshet og tap av eiendom. Straffen var den samme som ved [[mord]].

Fellestabuer omfatter restriksjoner eller rituell regulering av drap og jakt; sex og seksuelle forhold av mer eller mindre alvorlig grad, som [[incest]], [[pedofili]], [[nekrofili]], uegnete giftemål (som med familiemedlemmer), [[raseblanding]], ekteskapsbrudd, [[homofili]], [[utukt]], og bestialitet (sex med dyr); reproduksjon ([[abort]], barnemord); avdøde og gravlegging; mat og spiseskikker ([[kannibalisme]], og påbud og forbud angående [[faste]], [[vegetarianisme]], ren og uren mat, og lignende), og kroppslige funksjoner ([[menstruasjon]]sykluser, men også avføring og urinering).

Tabuer strekker seg også til samtaler og diskusjoner om emner som er vanskelige og preget av tabu, noe som fører til erstatning av tabuord og bruk av overførte ord eller forskjønnede omskrivninger ([[eufemisme]]).<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Eufemisme&begge=+&ordbok=bokmaal «Eufemisme»]</ref>