Redigerer Svithun av Winchester (avsnitt)

== Svithun og Stavanger ==
[[Stavanger domkirke]] ble viet til St. Svithun, og har hatt en [[relikvie]] som var et armbein fra St Svithun.<ref name="DN"/> Det har vært diskutert om [[Knut den mektige]] eller biskop [[Reinald av Stavanger|Reinald]] i Stavanger, kan ha hatt med seg Svithuns arm fra Winchester. Vi kjenner bare til  at sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i 1006, i kong [[Knut den mektige]]s tid, og siden i [[1086]], [[1093]] og [[1150]].<ref>Lapidge, 2003, side 37-38, Eldbjørg Haug (redaktør): "Utstein kloster – og Klosterøyas historie". Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 119, jamfør også Helle Knut: "Stavanger by og Utstein kloster", Historisk Tidsskrift, 2008.</ref> Hvilket tidspunkt armbeinet ble tatt ut av helgenskrin og brakt til Stavanger kan en i dag bare gjette seg til. Vi vet heller ikke om beinet kom fra Winchester eller Canterbury. Det finnes ikke skriftlige kilder som knyttet sankt Svithun til Stavanger før i 1204.<ref>Hohler Christopher: "Remarks on the early catherdral of Stavanger an related buildings", Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler.</ref> Kort beskrevet er noen av oppfatningene:
* [[Edward Christopher Hohler]] mente i 1965 at relikvien må kommet til Stavanger før 1066, 
* [[Michael Lapidge]] mente i 2003 at relikviene mest trolig var kommet til Stavanger med biskop Reinald,<ref>Lapidge, 2003, side 54-57. Han beskriver Christopher Hohlers oppfatning som "the logical inference is doubted (perversely, in my opinion) by Hohler..." (side 56 – note 199).</ref> 
* [[Eldbjørg Haug]] mente i 2005 det var i kong Knuts kongeperiode og 
* [[Knut Helle]] mente i 2008 at det kunne være så sent som i 1150. 
Har relikvien kommet før år 1100 har den trolig tilhørt en trekirke som sto der domkirken står nå.
[[File:P1140417 St Svithun på Frimurerlosjen.jpg|thumb|Skulptur av St. Svithun på Frimurerlosjen på [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] i Stavanger.<br />{{byline|Arne Kvitrud, 2011}}]]

I [[Breviarium Nidrosiense]] fra 1516 er det en [[latin]]sk prekentekst på rim for bruk på St Svithuns minnedag. Det åpner med "Fryd dere folk i Winchester, vær glade folk i Stavanger."<ref>Lapidge, 2003, side 133.</ref> Prekenen inneholder opplysninger som må være hentet fra dokumenter produsert på sluttet av 1000-tallet, som gjør at denne prekenen tidligst kan være fra samme tid. Det er trolig laget i Winchester for bruk i Stavanger.<ref>Lapidge, 2003, side 129 og 134.</ref> Fra Stavanger har teksten så blitt brakt videre til [[Nidaros]].

Ved restaureringen på loftet på [[Stavanger domkirke]] i 1866,<ref>Stavanger Amtstidende 20. november 1866</ref> ble en [[messehagel]] eller korkappe funnet på loftet, men uten at det ble fortalt hvor loftet lå. Kappen har et bilde, som er tolket å være av sankt Svithun.<ref>Se for eksempel Geir Atle Ersland og Arne Solli: Stavanger bys historie. Bispeby og borgarby – frå opphavet til 1815 (2012), side 214.</ref><ref>Tolkningen er tvilsom. Personen mangler boka Svithun i så fall skal ha i hånda og bispestaven. Jamfør Arne Kvitrud: Margmerknader til: Stavanger bys historie. Bispeby og borgarby – frå opphavet til 1815 (2012) av Geir Atle Ersland og Arne Solli, - http://www.kvitrud.no/Stavanger%20bys%20historie%201.htm.</ref> [[Anton Wilhelm Brøgger]]<ref>Anton Wilhelm Brøgger: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915, side 101 og Thor B. Kielland: St. Swithuns kaape, Stavanger turistforening aarbok, 1921.</ref> skrev at den var et norsk klosterarbeid fra 1400-tallet. Haug<ref>Haug, 2005, side 54</ref> mente at den er fra om lag 1520. Den er omsydd til et antemensale (alterforstykke). Den er nå utstilt på [[Stavanger museum]]. Det kan være at den kom fra [[Hospitalkirken i Stavanger]].<ref>Kvitrud, Arne: "Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?", I Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2006.</ref>

Det er flere skulpturer av Svithun i Stavanger. En står på veggen et stykke oppe på [[Frimurerlosje]]n på [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]]. I [[Sankt Svithun kirke]] (den katolske) er det en Svithun-skulptur på den ene langsiden i skipet. På domkirkens østvegg er [[Stinius Fredriksen]]s skulptur fra 1962.

2. juli var St. Svithuns minnedag i Stavanger også kalt Svithunsvaka. Navnet Svithunsvaka var noen steder gått over til [[Syftesok]] eller Søftesok. Det har vært tradisjon med bålbrenning 1. juli i Ryfylke og Sunnhordland – på "afta" til Syftesok.<ref name="Gundersen, 1962"/>

Han har tre gater oppkalt etter seg i Stavanger: St Svithuns gate, og i de avledede navnene Syftesokbakken og Syftesokveien.

Stavanger er ofte blitt omtalt som St. Svithuns by og Svithun-navnet er blitt brukt i mange ulike sammenhenger. Eksempler på dette er [[St. Svithun skole]] som var byens største realskole og gymnas frem til den ble delt i ungdomsskole (St. Svithun skole) og videregående skole (St Svithuns gymnas – dagens St. Svithun videregående skole). Det har også vært to hurtigruteskip som har båret navnet – [[DS «Sanct Svithun»]] og [[MS «Sanct Svithun»]], begge var eid av [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]].<ref>Hoddevik, Jan Petter: Krigsforliset "Sanct Svithun", 2008.</ref> Tidligere het en del av [[Madlaveien]]s begynnelse St. Svithuns plass og fabrikken Maskinhuset i [[Hillevåg]] laget sykler og barnevogner med merkenavnet Svithun. Det var også en avis som het [[St. Svithuns blad]] i 1927. I [[Klubbgata]] var St Svithuns hotell og St. Svithun kafeteria, som var drevet av [[Det Norske Misjonsselskap]]. Noen bedrifter har benyttet navnet Svithun, som Svithun Assuranse og Svithun Elektro. Det er også en [[frimurerlosje]] som heter "[[St. Johanneslogen St. Svithun]]".<ref>Terje Lie Pedersen et al: Fra hemmelighet til innsikt : [[St. Johanneslogen St. Svithun]] 100 år i St. Svithuns stad 1895-1995, 1995.</ref>  En sjakklubb het Svithun Schakklubb.<ref>Thv. Dirdal: "Vor schakrubrik", utklipp av en sjakkspalte i en Stavanger-avis, 8. oktober 1927.</ref> Bedriften [[Maskinhuset A/S]] (i Stavanger) produserte Svithun barnevogner på 1950-60- og -70-tallet.

Den katolske sognekirken i byen heter [[Sankt Svithun kirke]]. Den ligger i St. Svithuns gate 8, og deres menighetsblad heter St. Svithun.