Redigerer Svithun av Winchester (avsnitt)

== Graven og skjelettet==
I året 971 ble Svithun utpekt som en helgen - mer enn hundre år etter hans død.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 8.</ref>  De trengte en lokal helgen for få økt pilegrimstrafikk til kirken, og dermed øke inntektene. Svithun kan da ha blitt et tilfeldig valg.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 11: ''It was perhaps through discussions with continental monks... that the idea of creating a cult-centre in Winchester, focussed on a nith-century bishop who happened to be entombed in a prominent position outside the west door of the Old Minster, first occurred to Æthelword'' (Oversatt: Det var kanskje gjennom samtaler med kontinentale munker at ideen om å opprette et kultsenter i Winchester, med fokus på en biskop fra det niende århundre som tilfeldigvis var gravlagt på et fremtredende sted utenfor vestdøren til Old Minster, først oppsto hos Æthelword.).</ref> 

Det ble på 1000-tallet opprettet tre festdager for Svithundyrkingen: 2. juli (dødsdagen), 15. juli (flyttingen av skjelettet inn i domkirken) og 30. oktober (hans ordinering som biskop). Datoene ble ikke knyttet til årstall.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 6.</ref> Det var på denne tiden neppe noe godt grunnlag for å fastsette annet enn 15. juli. De to andre datoene er trolig tilfeldig valgt.

15. juli 971 ble levningene flyttet inn i domkirken og lagt i et skrin – trolig på [[høyalter]]et.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 18.</ref> Senere ble skjelettrestene fordelt på flere kirker. Minst 14 kirker i England hevdet å ha relikvier av St Svithun, slik at en har lurt på om det var særlig mye igjen i Winchester.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 42.</ref> Blant annet var det:
* Svithuns hode ble i 1006 satt på hovedalteret i [[Canterburykatedralen]].<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 38 i en tekst fra 1000-tallet: In quo altari beatus Ælfegus caput sancti Suuihuni, quod ipse, a pontificatu Wintoniensi in archiepiscopatum Cantuaiensem translatus... (På dette alteret plasserte den salige Ælfegus hodet til den hellige Swithun, som han selv hadde tatt med  seg da han ble overført fra bispesetet i Winchester til erkebispesetet i Canterbury).</ref> I 1928 ble det fortalt at hodet ble brakt til katedralen i [[Évreux]] i Frankrike på slutten av 1300-tallet. I 1404 skal den ha blitt lagt i en treskrin. Det er hevdet at dette er oppdiktet. I 1998 ble det så funnet en hodeskalle i katedralen. Den lå i et skrin sammen med andre relikvier.<ref>John Crook: The rediscovery of St Swithun's head at Evreux, i Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 61-65.</ref> Sammen med hodeskallen var det en lapp med teksten ''Ex capite sti switini abbatis'' (Fra relikviet av hodet til den hellige Svithun, abbeden) Setningen kan vise til at relikvien var oppbevart i et ukjent kloster under en abbeds ansvar. Denne hodeskallen er av uvisst og ikke sporbart opphav. Det er ikke datert. John Crook skrev at om den er ekte eller ei, må forbli et spørsmål om tro.<ref>John Crook skrev: "... Still less may they be used as evidence that the relic really is authentic: this must remain a matter of faith" (Selv enda mindre kan de brukes som bevis for at relikvien virkelig er ekte – dette må forbli et spørsmål om tro). Se John Crook: The rediscovery of St Swithun's head at Evreux, i Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 65.</ref> I 2025 prøvde Sankt Svithuns katolske kirke i Stavanger å få en del av hodeskallen som et relikvie.<ref>Stavanger Aftenblad: Svithun-relikvie tilbake til Stavanger etter 500 år, 18.8.2025, side 16.</ref> Det ble stanset av franske myndigheter.
* I 1316 hadde Canterburykatedralen også Svithuns legeme (corpus).<ref> Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford, Clarendon Press, 2003, side 40: ''Corpus sancti Swithuni in cista super trabem ultra altare sancti Martini'' (Den hellige Swithuns legeme [hviler] i en kiste over en bjelke, bak alteret til den hellige Martin.</ref>
* Et ribbein (latin ''costa sancti Suuihuni'') var i 1116 i [[Abingdon (Oxfordshire)|Abingdon]] i England.<ref name="Lapidge, 2003, side 40">Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 40.</ref>
* Et armbein (på dansk ''armlegh'', som trolig er [[ulna]] eller [[spolebein]]et i underarmen), var i Stavanger domkirke i 1517.<ref name = "DN">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4532&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum IV nummer 1074] og i oversettelse hos Jørgensen, Torstein og Seletnich, Gastone: Brev til paven, norske forbindelser med den hellige stol i senmiddelalderen, Stavanger, 1999, side 64-65.</ref> Når dette kom til Stavanger er ukjent. Gjettingene på når beinet kom til Stavanger varierer helt fra 1016 til 1150.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2025 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf.</ref> Beinet må ha overlevd brannen i Domkirken i 1272.
* [[Peterboroughkatedralen|Peterborough Abbey]] i England hadde en arm (på latin ''brachium'').<ref name="Lapidge, 2003, side 40"/> 
* [[Glastonbury]] kirke hadde flere relikvier herunder en tann.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 40: ''Reliquiae de Sancto Suthuno. De pulvere corpis eius. De vestimentis sepulturae eius. D ligno locello et de lapideo sarcophago eius. Dens unus eiusde'' (Relikvier fra den hellige Swithun. Av støvet fra hans legeme. Av klærne fra hans gravlegging. Av treverket fra hans lille kiste og av hans steinsarkofag. Én tann fra ham.)</ref> 
* Waltham kirke hadde et ribbein.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 42: ''De costa sancti Swithuni'' (ribbein fra sankt Svithun).</ref> 
* Mariakirken i [[Warwick]] hadde en knokkel.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 42: ''sc. ossa eorum'' (hans knokkel).</ref>
* Kong [[Knut den mektige]] kan ha sendte relikvier av Svithun til Danmark, men hva det var ble ikke spesifisert.<ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 58. Dette er bare kjent i en vita som omtales som fos. 91v–95r of BL Lansdowne 436 i [[British Library]]. Teksten er på latin, som oversatt lyder: ''Så stor mengde mirakler av alle slags sykdommer ble deretter vist frem der, at intet menneskes minne kan nå frem til noe lignende som var gjort andre steder før den tid. Og ikke bare der ble det gjort guddommelige mirakler på grunn av den helliges fortjenester, men også i Dacia hvor en del av hans relikvier ble flyttet av kong Knut, og i Sherborne hvor hans bilde ble reist – hvor enn hans forbønn ble fromt påkalt, fulgte de ønskede helbredelser. Om disse – selv om mye er inneholdt i boken om hans translasjon og mirakler – skal få ting føyes til her på grunn av korthetens skyld''. Med Dacia menes trolig Danmark.</ref> Opplysningen er i et dokument fra 1300-tallet, og mangler i eldre vitaer.<ref>Eldbjørg Haug: Cnut’s Gift of a Swithun-relic to Dacia–a Gift to Denmark or Norway? Anglo-Danish Empire. A Companion to the Reign of King Cnut the Great, 2022.</ref> Så dette er tvilsomt. 

I 1093 ble skrinet overført til den nybygde romanske katedralen i Winchester. Skrinet ble flyttet i katedralen i 1476, og ødelagt i 1538 under den [[engelske reformasjonen]].{{tr}} I 1797 ble Svithuns [[sarkofag]] åpnet. På innsiden var det ei eikekiste, med et perfekt bevart skjelett. Hvem som lå i kisten er uvisst.<ref>Cat Jarman: The bone chests, 2023, side 278.</ref>
[[File:Wincath1-11S7-9724wiki.jpg|thumb|Svithuns minneskrin i Winchesterkatedralen.<br />{{byline|Wyrdlight, 2011}}]]

Svithun var skytshelgen for mer enn femti kirker i England, og for [[Stavanger domkirke]].<ref name="Gundersen, 1962">Erik S. Gundersen: St Svithun, Stavangers skytshelgen, Stavanger Aftenblad, 2. juli 1962.</ref> <ref>Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 42-48.</ref> Siden han var biskop av Winchester, er det spesielt mange kirker vigslet til ham i området [[Hampshire]].

Hans tomme grav i ruinene av den gamle Old Minster var også populær blant pilegrimer i middelalderen.{{tr}} I løpet av 1960-tallet ble det gjort omfattende arkeologiske utgravninger på kirkegården. En mente da å ha identifisert det opprinnelige gravkammeret til Svithun.{{tr}} 15. juli 1971 ble det satt ned en plate i norsk [[granitt]] på gravkammeret med innskriften "Swithun". Den var betalt av Stavanger kommune. Avdukingen ble gjort av [[domprost]]en i Stavanger.<ref>Stavanger Aftenblad: St. Svithuns grav vigslet, 22.7.1971, side 3.</ref>