Redigerer Svisjtov (avsnitt)

== Historie ==
Arkeologiske utgravninger har vist at det har bodd mennesker her fra førhistorisk tid, gjennom [[neolittisk]] tid, [[kobberalderen]] og [[bronsealderen]]. Det er også gjort funn fra tidlig [[jernalder]] da [[Trakia|thrakisk]]e stammer slo seg ned her. 

Svisjtov regnes som stedet for den [[romersk]]e kolonien [[Nove]] (Novgrad, Novo selishte) nevnt av [[Klaudios Ptolemaios]]. Byen ble bygget på tuftene av den thrakiske byen som lå her og eksisterte nesten seks århundrer (inntil begynnelsen av det syvende århundret etter Kristus). 

Da [[Claudius]] var keiser lå den VIII Augustuslegionen på stedet, mens Legio I Italica lå her til år 69 etter Kristus. 

Byen var under romerne utgangspunkt for deres operasjoner mot [[barbar]]ene lengre nord, sist under den [[Østromerriket|bysantinske]] keiseren [[Maurikios]]’ felttog på [[Balkan]].

I en kort periode var byen hovedstad for [[østgoterne]] under [[Teoderik den store]]. Teoderik okkuperte [[Singdunum]] ([[Beograd]]) i [[471]] og etter å ha plyndret [[Makedonia (region)|Makedonia]] og [[Hellas]], i 483 slo han seg ned i Nova. Der bodde han i ti år inntil han dro videre til [[Italia]].

Byen ble ødelagt like etter [[613]], noe som vises ved funn av mynter preget opp til dette årstallet. Stedet het da sannsynligvis ''Staklen''. 

Det fantes også en annen separat romersk by innenfor dagens Svishtov (på dagens ''Kaletoplassen'') og som hadde en underordnet funksjon til Legio I Italica i Nove. Denne landsbyen eksisterte under det første bulgarske riket, under bysantinsk styre, det andre bulgarske riket og Det osmanske riket.

Middelalderfestningen Svishtov – Kaletofestningen – ble bygget på ruinene av et gammelt romersk tårn. Så langt er det gravd frem festningsmurer opptil 7 meter høye. Et amfiteater og et solur ble bygget i Kaletoparken i Svishtov i 2005, forøvrig en av de mange parkene i byen.

Ved en fredstraktat undertegnet i Svishtov 4. august [[1791]] ble den [[østerriksk-tyrkiske krigen 1787-1791]] avsluttet ([[Freden i Svisjtov]]). Russerne angrep og brente byen i [[1810]], men fra [[1820]] begynte en ny utvikling. Med starten på dampskipsfarten på nedre Donau i [[1835]] skjøt denne utviklingen ytterligere fart.

Byen ble som den første bulgarske byen frigjort fra tyrkerne av russerne i [[1877]]. Under den første verdenskrigen var den utgangspunkt for den tyske og bulgarske invasjonen av Romania i [[1916]].
  
Et betydelig jordskjelv i [[Vrancea (fylke)|Vrancea]] 4. mars [[1977]] påførte byen store skader. Bl.a. falt tre boligblokker sammen og mer enn hundre mennesker mistet livet.