Redigerer Sverre Riisnæs (avsnitt)

== Justisminister i okkupasjonsstyret ==
[[File:Statsakten, mottakelse på Stortinget..jpg|thumb|300px|SS' politileder [[Wilhelm Rediess]], rikskommissær [[Josef Terboven]], NS-leder [[Vidkun Quisling]] og embetsmann [[Paul Wegener (Gauleiter)|Paul Wegener]] i mottagelse i [[Stortingsbygningen]] under «[[Statsakten på Akershus|statsakten]]» i 1942.{{Byline|Riksarkivet/NTB}}]]
[[File:Quisling og NS-regjeringen.jpg|thumb|300px|[[Vidkun Quisling]] og de fleste av ministrene i [[Vidkun Quislings andre regjering|hans andre regjering]].<br />Første rekke fra venstre: Quisling, [[Albert Viljam Hagelin]], [[Kjeld Stub Irgens]], [[Ragnar Skancke]] og [[Tormod Hustad]].<br />Bakre rekke fra venstre: Riisnæs, [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Axel Stang]], [[Johan Andreas Lippestad]] og [[Eivind Blehr]].{{Byline|[[Riksarkivet]], ca. 1942–1943}}]]

Etter det [[Angrepet på Norge i 1940|tyske overfallet på Norge 9. april]] [[1940]] var Riisnæs lettet da [[Administrasjonsrådet]] overtok etter [[Vidkun Quislings første regjering|Quislings kuppregjering]] fra aprildagene, siden han mistenkte at han fortsatt hadde mange fiender i [[Nasjonal Samling|NS-miljøet]] etter at han hadde vært aktor i Trotskij-saken og «''torvslaget på Gjøvik''». Etter inspirasjon fra tyske og norske venner, blant dem barndomsvennen [[Gulbrand Lunde]], meldte han seg 6. juli inn i [[Nasjonal Samling]].

<!--[[Fil:QuislingOslo1942.jpg|thumb|[[Vidkun Quisling]] 1942]]-->
Belønningen kom allerede samme høst da [[rikskommissær]] [[Josef Terboven]] utnevnte sin regjering med såkalte [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]], hvor Riisnæs ble [[justisminister]]. Da [[Vidkun Quisling]] etter «[[Statsakten på Akershus|statsakten]]» [[1. februar]] [[1942]] overtok regjeringen og ledet den med tittelen [[ministerpresident]], var Riisnæs blant dem som fikk fortsette som minister.

Som justisminister var Riisnæs ansvarlig for tilpasningen av de norske domstolene og det norske lovverket som ga rettsgrunnlaget for de ulike NS-tiltakene og forfølgelsen av dem som ikke ville underordne seg dem eller de tyske okkupantene.

Han var i 1941 blant pådriverne bak opprettelsen av først [[Norges SS]] og året etter [[Germanske-SS Norge]] som en del av [[Waffen-SS]] sammen med sin kollega, [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|politiminister]] [[Jonas Lie (1899)|Jonas Lie]]. Riisnæs møtte eksempelvis personlig opp ved [[Per Imerslund]]s sykeseng da han kom skadet hjem fra Finland, og de ble forsonet etter sine ulike roller i Trotskij-saken. Imerslund ble innlagt to ganger, men døde av andre diverse skader. Han skrev flere avisinnlegg om sine nye desillusjoner over NS. Da NS prøvde å fortie hans navn, deltok Riisnæs i hans begravelse.{{Tr}}

Sammen med Jonas Lie var han en periode med Waffen-SS i [[Leibstandarte-SS Adolf Hitler|Leibstandarte SS Adolf Hitler]] på [[Balkan]], hvor Riisnæs arbeidet som krigskorrespondent for NRK radio og avisen [[Fritt Folk]].<ref name="nrk12257942" /> Riisnæs var også i Finland en periode, sammen med bl.a [[Karl Marthinsen]].
{{Quote box|quote=Jeg er prinsipielt enig i at de jøder som vi har i landet må fjernes. Det var en svikt i vår rasestolthet og i ansvarskjenslen for vårt norske blod som førte til at vi lot jødene få innpass hos oss. Vi må bli kvitt dem.
|align=right
|source= ''- Sverre Riisnæs (svar til advokat Leif Rogeir Jordal som protesterte på interneringen av Hermann Fischer)''<ref>Aftenposten 24.9.2008.</ref>
|width=300px
|qalign=left}}

Riisnæs møtte flere ganger [[Haj Amin al-Husseini]] i Tyskland. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ringdal, Nils Johan | utgivelsesår = 1989 | tittel = Gal mann til rett tid | isbn = 8203161103 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060406056 | side =179 }}</ref>

For sin innsats som SS-Sturmmann (visekorporal) i Waffen-SS, og for sin politiske innsats, fikk den militært uskolerte Riisnæs æresgraden [[Standartenführer|SS-Standartenführer]],<ref name="nrk12257942" /> som tilsvarer [[oberst]] i [[Allgemeine-SS|Allgemeine SS]]. Det var uvanlig å tildele så høye grader til ikke-militært personell;<ref name="nrk12257942" /> han hadde avtjent verneplikten i Norge kun som [[menig]]. Men dette kan forstås dit at [[SS-Hauptamt]], SS' hovedkontor, hadde stor tillit til Riisnæs. Han ble også tildelt [[krigsfortjenestekorset|krigsfortjenestekorset med sverd]]<ref name="nrk12257942" />. Riisnæs gikk under krigen ofte i uniform med tilhørende høye lærstøvler, enkelte ganger i [[Hirden|hirduniform]], men som regel i Germanske-SS Norge-uniformen.<ref name="nrk12257942" /> Blant enkelte hirdmedlemmer kunne dette vekke en viss irritasjon, da Riisnæs før krigen var kjent som en NS-skeptiker, men fra 1941 hadde Riisnæs også oppgaven med å være hirdens juridiske rådgiver, og slik sett hadde han en rolle også i hirden.

Riisnæs engasjerte seg i saken etter drapet på politimannen [[Arne Hvam]] på Halden-toget i oktober 1942. Han argumenterte for at grenselosen Karsten Løvestad, tiltalt for drapet, skulle dømmes til døden, men han stolte ikke på [[Folkedomstol (Norge)|Folkedomstolen]] og sørget derfor for at saken gikk for en tysk domstol. Riisnæs prøvde, etter initiativ fra [[Erling Bjørnson]], å hindre at Eileen Cohn, [[Bjørn Bjørnson]]s kone, skulle være berettiget til opphavsretter etter [[Bjørnstjerne Bjørnson]].<ref>{{Kilde bok   | ref= refHarper2012   | forfatter= Harper, Christopher S.   | utgivelsesår= 2012   | tittel= Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945   | forlag= HL-senteret   | isbn= 978-82-92988-36-7   | url= http://www.hlsenteret.no/publikasjoner/digitale-hefter/pdf/rettsoppgjorets-behandling-av-deportasjo---harper-christopher-s_.pdf   | besøksdato= 2016-09-30   | arkiv-dato= 2015-06-22   | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20150622174109/http://www.hlsenteret.no/publikasjoner/digitale-hefter/pdf/rettsoppgjorets-behandling-av-deportasjo---harper-christopher-s_.pdf   | url-status= yes   }}</ref>