Redigerer Svaneapoteket i Bergen (avsnitt)

===De første apotekerne i Bergen===
Nederlenderen Lambert Gregersøn Friis (også kalt Lambert Gjertsen, Lambert Gregersen eller Lambert Giertsøn Apoteker) regnes som byens første apoteker og trolig Norges første. Friis tok borgerskap i 1588 og innførte og solgte medisinske urter. Friis ble innført i borgerboken som apoteker og begynte handelen med apotekvarer uten særskilt bevilling eller privilegium. I 1593 flyttet Henrik Høyer til Bergen fra [[Stralsund]] og begynte legepraksis. Friis ville ikke selge varer til Høyer fordi Høyer ble en konkurrent til den legen som allerede var etablert i byen. I 1593 begynte Nicolaus de Freund (også omtalt som de Freundt, innvandret i 1551, trolig fra Nederland) å innføre legemidler på forespørsel fra Høyer. Friis leverte klage på de Freunds virksomhet til lensherren og de Freund måtte forklare seg for rådsstueretten i Bergen. Rådsstueretten konkluderte med at de Freund burde få drive sin virksomhet fordi det ville være uheldig om byens innbyggere var begrenset til å handle hos en «krydderkremmer eller apoteker». Friis hadde heller ikke fått tildelt noe privilegium. Apotekerne i Bergen drev på den tiden med generell handel og ikke bare apotekvarer.<ref name="Daae" /><ref name="byleksikon" /><ref name="extractum">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Extractum: 400 år med apotek | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges apotekerforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072109563 | side = }} </ref><ref name="farmasihistorie">{{ Kilde bok | forfatter = Johannessen, Finn Erhard  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Bitre piller og sterke dråper: norske apotek gjennom 400 år, 1595–1995 | isbn = 8299358418 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk farmasihistorisk museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022500013 | side = }} </ref> 

De Freund ga seg ikke og 13. desember 1595 fikk begge ved «kongebrev» bevilling til å drive apotek. De Freund drev også vinstue og holdt selskap for [[Christian 4]] ved kongens besøk i 1599. Beretninger fra den livlige festen er bevart og den skal ha endt med at gjestene knuste vindusrutene i de Freunds hus. Apotekbevillingen til de Freund ble stadfestet ved kongens besøk i 1599. På den tiden hadde Bergen handelsmonopol på [[Færøyene]] og de Freund og to andre hadde fått handelsprivilegier på øyene. Han be såkalt rådmann i Bergen i 1602, et verv han sa fra seg to år senere. De Freund drev hvalfangst og var innehaver av gården Gravdal. De Freund drev apotek til han døde i pesten i 1618. De Freund og hans etterfølgere var blant Bergens rikeste.<ref name="extractum" /><ref name="Daae" />

{{sitat|Slik Bergens apotekhistorie arter seg, er egentlig det eneste diskusjonsemne om det senere benevnte Svaneapoteket skal regne sin første begynnelse til 1595 eller 1588. De to linjene løper nemlig sammen i den første de Besches tid tidlig pa 1700-tallet, da Bergen bare hadde ett apotek. Og det var det senere Svaneapoteket.|Rødland, Kjartan; Quantum Satis<ref>Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595–1995, Bergen 1995, side 24</ref>}}

På 1600-tallet hadde byen en eller to apotekere med kongelig bevilling som kunne selges videre. De stadige brannene i byen og apotekerprivilegiet på salg gjør det vanskelig å knytte apotektvirksomhetene til et bestemt sted. Kjøpmenn med apotekbevilling drev denne sammen med sin øvrige virksomhet og trolig ble apoteket flyttet ditt ved overtakelse av privilegiet. Fordi de ikke var faglærte på området og var de avhengige av legens kunnskaper.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Spæren, Knut | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norges reelle apotekprivilegier og deres eiere 1595–1937 | utgivelsessted = Tønsberg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748516 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = De Besche, Arent | utgivelsesår = 1938 | tittel = Slekten de Besche i Norge | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102506061 | side = }} </ref><ref name="farmasihistorie" /> [[Ludvig Daae]] skrev at det er vanskelig å påvise at Svaneapoteket var en direkte fortsettelse av Friis' eller de Freunds apotekervirksomhet blant annet fordi «successionen» ikke alltid er klar. Det har vist seg vanskelig å klarlegge den fullstendige rekkefølgen på kjøp og salg av privilegier. Da det på 1600-tallet utviklet seg typiske apotekerfamilier ble det vanlig at de drev apotekerforretningen fra sin gård der de også hadde bolig slik tilfellet var med de Besche. Trolig kom apotekervirksomheten i Bergen inn i mer ordnete former da de Besche overtok.<ref name=":0" />{{rp|15–18}}<ref name="Daae" />{{rp|30}}