Redigerer Sumer (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{{Mesopotamia}}
[[Fil:Ur3.JPG|thumb|left|Kart over Sumer.]]Sumererne innvandret ca. 3500 f.kr. fra øst og grunnla blant annet byene [[Ur (Mesopotamia)|Ur]], [[Nippur]], [[Lagasj]] og [[Kisj]]. På denne tiden var ikke sumererne organisert i ett enkelt rike, men som selvstendige bystater. Sumererne var dyktige handelsfolk og utviklet skriftspråk for bedre å kunne holde styr på handelen. Ettersom de ikke hadde noe felles forsvar var de sårbare mot erobrere utenfra, særlig ulike [[semittisk]]e stammer. En kort periode rundt år 2000 f.kr. var sumererne samlet i ett rike og klarte da å beseire nabolandene [[Elam]] og [[Assyria]]. Riket falt raskt fra hverandre, og sumererne ble igjen sårbare. På 1700-tallet f.kr. gjorde [[Hammurabi]] av [[Babylonia]] ende på de sumeriske rikene.

Tilgang på store vannkilder førte til at sumererne utviklet et overrislingsjordbruk som gav langt større avkastning enn det tidligere svibruket. Det la grunnlaget for en framveksten av byer og en langt større befolkning, og den første høykulturen oppstod. Sumer var preget av stor sosial klassedeling. På toppen stod de styrende prestekongene, deretter kom overklassen, bondebefolkningen og til slutt slavene. Den største byen i området het [[Uruk]], som omkring 3300 f.Kr trolig hadde mellom 40 000 og 50 000 innbyggere, og ble regnet som en storby helt fram til 1600-tallet e.Kr. Sumererne lærte å organisere seg for å ta vare på livsviktige fellesinteresser som å bygge og vedlikeholde demninger, diker og kanaler. De utviklet også en egen militær forsvarsorganisasjon for å beskytte seg mot overfall og plyndring.

[[Sumerisk språk]] var et språk uten slektskap til noe annet kjent språk, og døde ut mens sumererne var på sitt mektigste, rundt 2000 f.kr. og ble erstattet av [[akkadisk]]. Sumererne kan ha vært de første som i det hele tatt oppfant et skriftspråk. Deres skriftsystem besto opprinnelig av billedtegn. Disse tegnene utviklet seg etterhvert til [[kileskrift]]en, som ble videreført av flere andre folk i området som benyttet det til å nedtegne andre språk.

Sumererne grunnla [[matematikk]]en og [[geometri]]en. De utviklet et [[Matematikk|tallsystem]] med 60 som [[grunntall]]. Fortsatt er [[sirkel]]en delt inn i 360 grader, en time er delt inn i 60 minutter og ett minutt i 60 sekunder. Sumererne delte også året inn i 12 måneder med 30 døgn, hvert på 2 ganger 12 timer, og en uke i 7 dager. Trolig var deres interessert i [[astrologi]] en av grunnene til at sumererne utviklet [[matematikk]] og [[geometri]]. De trodde at det var stjerner i ulike kombinasjoner som styrte fremtidige hendelser og menneskenes skjebne. De hadde detaljert beskrivelse av alle planetene i solsystemet sett utenfra og inn mot solen. Dermed var [[Jorden]] den syvende, og ikke den tredje planeten i [[solsystemet]]. Sumererne sto i tillegg for en rekke andre viktige oppfinnelser. Omkring 4000 f.Kr tok de i bruk pottemakerhjulet, og utviklet en stor [[keramikk|leirgodsproduksjon]]. Oppfinnelsen av [[Glass (materiale)|glass]]et skjedde trolig i forbindelse med leirgodsproduksjonen. Rotasjonsteknikken som de brukte til leirgodsproduksjon utviklet de videre til transportmiddel, og oppfinnelsen av [[hjul]]et og hjulkjerra kan ha skjedd omkring 3000 f.Kr. Sumererne var dessuten de første som heiste [[seil]] på båtene sine. Dette var revolusjonerende oppdagelser.

Sumererne trodde på mange guder og ånder. Det ser ut til at sumerernes ideer hadde innflytelse på utviklingen av den [[egyptisk mytologi|egyptiske teologien]]. De gudene som hadde sin opprinnelse i den sumeriske ''pantheon'' (gudeverden), er mer eller mindre de samme gudene som beskrives i senere sivilisasjoner som [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Antikkens Hellas|Hellas]], [[Romerriket]]. Disse var alle polyteistiske religioner, til forskjell fra monoteismen i for eksempel jødedom og kristendom.