Redigerer Stortinget (avsnitt)

== Arbeidsordning ==
=== Konstituering ===

Stortinget konstituerer seg første [[hverdag]] (mandag–lørdag) i oktober måned (Grunnloven §&nbsp;68<ref>https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§68</ref>), og ''et storting'' er virksomt frem til senest den siste virkedag i september det påfølgende år (Grl. §&nbsp;80 annet ledd<ref>https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§80</ref>).

Den tiden et storting er samlet kalles ''en sesjon''. En stortingsperiode med fire sesjoner varer i fire år (Grl. §&nbsp;71). Den tidligere ordning med at Stortinget oppløses («hæves») av Kongen i enten i midten av juni eller i slutten av september for å tre sammen igjen i oktober (se tidligere Grl. §&nbsp;80),<ref>https://grunnloven.lovdata.no/#80</ref> samt ordningen med [[Overordentlig storting|ekstraordinære («overordentlige») storting]] (se tidligere Grl. §§&nbsp;69–70), ble opphevet ved en grunnlovsendring i 1990.<ref>Saksopplysninger: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=5932 Forslag fra Jo Benkow og Reiulf Steen til endring av Grunnlovens §§ 63, 69, 70, 71, 72, 73, (75,) 79, 80 og 112 (Stortingets høytidelige oppløsning)]</ref>, <ref> [https://lovdata.no/forskrift/1990-07-13-550 Kunngjøringen i Norsk lovtidend av grunnlovsendringen.]</ref> Det normale er at Stortinget fratrer «senest tredje fredag i juni måned» jf. [[Stortingets forretningsorden]] §&nbsp;37<ref>https://lovdata.no/forskrift/2012-06-07-518/§37.</ref> Det siste overordentlige storting ble innkalt høsten 1939 i forbindelse med krigsutbruddet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nummerering-av-storting/|tittel=Nummerering av storting|besøksdato=2021-10-18|dato=2021-10-11|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

=== Stortingets møter ===
Stortingets offisielle behandling av saker skjer fra og med høsten 2009 alltid i plenum. Tidligere hadde tinget to avdelinger, [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]], som behandlet lovsaker og [[riksrett]]ssaker.

Den nye ordningen, som ble vedtatt ved grunnlovsendring 20. februar 2007, innebærer at lovforslag behandles to ganger i plenum. Dersom et lovforslag ikke får flertall ved første gangs behandling, er det å anse som forkastet. Skjer det endringer ved andre gangs behandling, må dette vedtaket behandles en tredje gang.

Riksrettsordningen er endret slik at det er Stortinget i plenum som er påtalemyndighet (mot tidligere Odelstinget), mens domstolen består av fem [[høyesterettsdommer]]e og seks lekfolk.

Øvrige saker behandles som tidligere av Stortinget i plenum i et enkelt møte.

Stortingsmøter begynner med at stortingspresidenten setter møtet med ordene «Stortingets møte er lovlig satt» eller en variant av dette. Deretter åpner presidenten for representantforslag før tinget fortsetter med den tidligere fastsatte dagsordenen. Det er presidentskapet som vedtar dagsordenen, og saker fra Regjeringen settes opp på en langtids møteplan og fordeles til behandling i riktig komite. Det tar normalt flere måneder fra Regjeringen oversender et forslag, til det kommer opp til behandling.

I Stortinget er det ikke anledning til å gi høylytt uttrykk for misnøye eller bifall i plenumsmøtene. Applaus er ikke tillatt og det er ikke tillatt å avbryte en taler eller komme med tilrop. Det er presidentens oppgave å se til at ordensreglene blir fulgt. Stortinget kan vedta å vise en representant kortvarig bort fra salen dersom upassende atferd gjentar seg etter advarsel.<ref name="Oisang" />

Det er stemmeplikt i Stortinget. Ved personvalg brukes det ofte skriftlig avstemning og da er det mulig å stemme blankt.<ref name="Oisang" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/31-stemte-blankt-da-raja-ble-gjenvalgt-som-visepresident-1.14725103|tittel=31 stemte blankt da Raja ble gjenvalgt som visepresident|besøksdato=2019-10-27|forfattere=|dato=2019-10-01|fornavn=Eivind|etternavn=Molde|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Frp ba om en skriftlig votering av Raja og fikk ønsket innfridd. Den viser at han ble gjenvalgt med 128 stemmer, men 31 stemte blankt.}}</ref>

===Partiene===
[[Parlamentarisk leder]] (også kalt gruppeformann) er leder for sin partigruppe. Gruppene har sine egne sekretærer og annet støttepersonale.<ref name="Oisang" />