Redigerer Storfyrstedømmet Finland (avsnitt)

=== Storfyrstedømmet blir til ===
[[Fil:Diet of Porvoo.jpg|thumb|Tsar Aleksander I åpner [[Borgå lantdag]],<br /><small>samtidig framstilling av Emanuel Thelning.</small>]]
[[Fil:Finlandduchy.jpg|thumb|Storfyrstedømmet Finland i 1900.]]
Den finske deputasjonen under ledelse av grev [[Carl Erik Mannerheim]] reiste i november 1808 til [[St. Petersburg]], men hevdet at de ikke var legitime representanter for Finlands stender. Følgen ble at tsaren besluttet at stendene skulle innkalles i overensstemmelse med de gamle svenske lovenes prosedyrer for en ''lantdag''.<ref>Klinge, s. 16</ref> Dessuten lovte han finnene at deres ledere skulle få henvende seg direkte til ham, utenom den russiske regjeringen. På denne måten fikk finnene en enda mer opphøyet og reell status av autonomi, selv om landet ikke var selvstendig.<ref>Jutikkala, side 287.</ref>

[[Stenderforsamling]]en trådte sammen  i [[Borgå]] 25. mars 1809, dvs før [[freden i Fredrikshamn]] 17. september 1809. Den hastige sammenkallingen skyldtes tsarens behov for å avklare situasjonen i Finland før en ny runde av krig brøt ut i Europa.<ref>Jutikkala, side 288-289.</ref> Etter at tsaren var ankommet ble [[Borgå lantdag]] høytidelig åpnet 28. mars. De finske [[Stand|stendene]] avla troskapsed til tsaren – formelt sett var dette [[landsforræderi]] da de fortsatt var svenske undersåtter – til gjengjeld forsikret tsaren at Finland skulle få beholde sine lover, sin religion og sitt språk. [[Gustaf Mauritz Armfelt]], som var utvist fra Sverige som landsforræder og som hadde blitt rådgiver for tsaren, overbeviste tsaren om at Finland burde bli et storfyrstedømme. Stendene satt sammen noen måneder for å utarbeide en forvaltning som var i overensstemmelse med Finlands nye status, og 19. juli 1809 avsluttet Aleksander I lantdagen med en avslutningstale hvor han slo fast at finnene nå var «løftet opp til medlemskap i familien av ''nasjoner''».<ref>Jutikkala, side 289. «elevated to membership in the family of nations». Talen ble holdt på fransk og ordet ''nation'' må tolkes i dets politiske, og ikke etniske forstand. Men tsaren viste ingen synlige tegn på å legge mer i uttrykket enn en gestus fra seierherren til den okkuperte. Jutikkala, side 290-291.</ref>

Russland og Sverige sluttet fred i september 1809, og fredsbetingelsene innebar at Sverige måtte avstå hele den sydlige halvdelen av dagens Finland, [[Åland]], deler av [[Lapplands län]] og [[Västerbotten]]. Storfyrstedømmet besto opprinnelig bare av de områdene Sverige nylig hadde avstått, men fra begynnelsen av 1812 ble også de såkalte [[Gamle Finland|«gammelfinske» områdene]] som Sverige mistet til Russland i 1721 og 1743, innlemmet i riket. Dette ble de gjeldende grensene fram til Finland erklærte seg uavhengig i 1917. Endringen var ikke uten betydning for Sverige – deres nye hersker [[Jean Baptiste Bernadotte]] hadde ikke den gamle kongeslektens sentimentale følelser overfor Finland, og inngikk avtale med tsaren i [[Åbo]] i 1812 om å avstå de finske områdene i bytte mot russisk støtte til at [[Norge]] ble lagt under Sverige. Avtalen fjernet en viktig proteststemme mot russisk anneksjon av Finland, noe som bekymret de finske nasjonalister som måtte hatt håp om svensk støtte.<ref>Jutikkala, side 300.</ref>

Fra begynnelsen var [[Åbo]] det nye storfyrstedømmets hovedstad. Men tsaren ønsket å symbolisere Finlands tilknytning til Russland, og da [[Helsingfors]] hadde blitt ødelagt av brann i 1808 under finskekrigen og uansett måtte bygges opp igjen, flyttet han snart hovedstadsfunksjonene østover til Helsingfors. Etter den store bybrannen i Åbo i 1827, ble også [[Kungliga Akademien i Åbo]] året etter flyttet til Helsingfors, som [[Helsingfors universitet|Kejserliga Alexanders universitetet i Finland]]. Flyttingen av hovedstaden ble ledsaget av storstilt, russisk-finansiert oppbygging av den nye metropolen, inspisert av tsaren selv. En småby med {{Formatnum:4000}} innbyggere ble omgjort til monumental hovedstad under ledelse av arkitekt [[Johan Albrecht Ehrenström]], mens regjeringsbygningene ble tegnet av den tyske arkitekt [[Carl Ludwig Engel]].<ref>Jutikkala, side 297-298.</ref>