Redigerer Storfe (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Storfe er store [[pattedyr]] som er [[drøvtygging|drøvtyggende]] [[planteeter]]e. Vekten kan variere fra 147 til over 1&nbsp;350&nbsp;kg.<ref>Rath, S. 1998. ''The Complete Cow''. Vancouver, B.C: Raincoast Book. ISBN 978-0-89658-375-7</ref><ref>Walker, E., F. Warnick, S. Hamlet, K. Lange, H. Uible. 1975. ''Mammals Of The World''. London: The Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-5789-8</ref> Hannene er betydelig større enn hunnene. Kroppen er dekket av et kort hårlag, som i [[temperert klima]] vil vokse seg tettere og lengre om vinteren. Fargen kan variere fra sort til hvit, via nyanser i rødt og brunt. Ulike mønstre og fargekombinasjoner er også vanlig. Kveg kan nå en alder på mer enn 20 år, men driftsdyr når sjeldent opp i slike aldre.

Storfe har delte hover som kalles [[Klauv|klover]] og består av to klover og to biklover på hver fot. Storfe mangler [[fortann|fortenner]] i overkjeven og har en [[magesekk|mage]] med fire rom. De fire magedelene kalles [[Vom (anatomi)|vom]], [[nettmage]], [[bladmage]] og [[løypemage]]. Foret svelges fortløpende etter første tygging. Det havner først i vomma og går deretter ned i nettmagen. Herfra gulpes maten opp igjen og tygges en gang til. Tyggingen skjer sidelengs slik at maten males. Etter andre gangs tygging, går maten til bladmagen. Deretter havner den i løypemagen, som er den eneste magen som tilfører fordøyelsesvæsker. Drektighetstiden er normalt 266-300 døgn.

Kveg holdes først og fremst på grunn av [[kjøtt]], [[skinn]] og melk. De har tradisjonelt vært brukt som trekkdyr, særlig i områder der [[hest]] ikke har vært vanlig. Store okser har vært vanlig å bruke til ekstra tunge lass. Trekkokser brukes fortsatt flere steder i verden. Dette har vært vanlig i vestre deler av Asia gjennom mer enn 6&nbsp;000 år. Tamkveg har gitt mennesker mat og klær i uminnelige tider.