Redigerer Stjernehop (avsnitt)

== Åpne stjernehoper ==

Åpne stjernehoper kalles også galaktiske hoper av det faktum at de er begrenset til den galaktiske skiven i Melkeveien og blir stort sett observert i [[spiralarmene]]. De kalles også åpne hoper på grunn av deres åpne utseende i forhold til kulehoper (Sammenlign bildet av den åpne hopen Pleiadene til venstre med bildet av kulehopen Messier 92 øverst på siden). De er generelt unge hoper, med aldre opp til ti-tjue millioner år. De dannes i [[H II-områder]] som for eksempel [[Oriontåken]].

Åpne stjernehoper inneholder generelt færre enn tusen stjerner og deres diameter er sjelden større en 10 pc. [[IR-målinger]] gjort i senere tid indikerer at disse hopene inneholder flere stjerner enn man tidligere hadde trodd.<ref name="Astronomy_a_physical_perspective" />. De assosieres noen ganger med [[interstellar gass]] og [[interstellart støv]]. Siden de har mye lavere tetthet enn kulehoper kan åpne stjernehoper over tid disassosieres (opphøre å være en hop) ved gravitasjonell påvirkning fra [[store molekylærskyer]] og andre hoper. Når to stjerner i hopen kommer svært nær hverandre kan også stjerner sendes ut av hopen. Denne prosessen kalles ''fordampning''.

De åpne stjernehopene som er lettest synlige er [[Pleiadene]] og [[Hyadene]] i [[Tyren]]. [[Dobbelhopen]] i [[h+Chi Persei]] kan også være godt synlige i mørke netter. Åpne stjernehoper er ofte dominert av unge varme blå stjerner, fordi selv om slike stjerner er kortlivede, astronomisk sett (et par millioner tiår), har hopen som regel disassosiert før disse stjernene dør.