Redigerer Stian Bech (avsnitt)

== Statspolitiet ==
Etter fronttjenesten ble han sendt på et ideologisk kurs i [[Berlin]] beregnet på tidligere soldater i Waffen-SS som skulle over i polititjeneste etter fronttjeneste.<ref name="michelet180" /> Han kom tilbake til Norge i juli og begynte i august 1942 i Statspolitiets avdeling som arbeidet med illegale aviser.<ref name="michelet180" /> Han ble her kjent for å utøve ekstrem vold og [[tortur]] i tjenesten.<ref>Michelet, sidene 185–186</ref> Allerede 21. august fikk han [[hjernerystelse]], men ellers bare mindre skrammer etter at [[Osvald-gruppen]] gjennomførte en bombeaksjon mot lokalene i den daværende Henrik Ibsens gate<ref>Michelet, sidene 190–191</ref> (i dag [[Hammersborggata (Oslo)|Hammersborggata]]). Han var sykmeldt i noen uker, men var friskmeldt til å delta i arrestasjonen av mannlige jøder 26. oktober 1942.<ref name="michelet203">Michelet, side 203</ref> Han skal ha opptrådt svært brutalt under disse, og i tillegg plyndret private eiendeler fra arrestantene, også ved senere anledninger plyndret han jøder til privat formål, til tross for at dette var i strid med [[Heinrich Himmler]]s ordre.<ref name="michelet203" />

Stian Bech var blant statspolitimennene som hadde hatt ansvar for å følge opp jøder som ikke overholdt meldeplikten i tiden frem mot arrestasjonene den 26. november, og han gikk systematisk igjennom leilighetene til jødiske personer som NS-myndighetene savnet. Bech var også ansvarlig for å gjennomsøke sykehus og andre institusjoner etter skjulte jøder. Han fant raskt ut av de sykehusansatte saboterte jakten hans, for eksempel fant han ingen jødiske navn etter å ha forlangt pasientkartotekene ved Ullevål sykehus utlevert. Bech klarte å få fatt i minst 11 jøder fra sykehusene innen utgangen av november, men 38 jødiske menn hadde til samme tid unnsluppet Bechs gjennomsøking av sykehusene.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 200–201.</ref>

Bech deltok i regelrett plyndring og underslag av arresterte jøders verdier. Under jødearrestasjonene den 26. oktober truet han de arrestertes familiemedlemmer til å legge frem alt de hadde av verdisaker, og han og en politikollega stappet smykker, armbåndsur og kontanter for minst 1500 kroner (en halv årslønn på den tiden) i lommene.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 196.</ref> Senere skaffet Bech mer penger ved å rane jødiskeide forretninger. I slutten av november gikk han inn i Karl Johans Trikotasjehus A/S med pistol i hånden og «beslagla» forretningens kassabeholdning som gikk rett i egen lomme.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 204.</ref> Bech brukte pengene på å overta en beslaglagt leilighet i [[Fagerborggata (Oslo)|Fagerborggata]] 27 i Oslo. Denne hadde tilhørt en jødisk familie ved navn Bernstein som hadde lyktes med å flykte til Sverige. Bech betalte spottpris for leiligheten etter avtale med [[Haakon Høst]] i Likvidasjonsstyret, og fikk også Bernstein-familiens klær, leker, inventar og øvrige eiendeler.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 202–203, 207-210.</ref>

Bech var fire ganger med i [[eksekusjonspelotong]]er. Første gang i februar 1944, to ganger i mai 1944, og siste gang 9. og 10. februar 1945 ved henrettelsene i forbindelse med gjengjeldelsesaksjonen for drapet på [[Karl Marthinsen]] 8. februar 1945.<ref>Michelet, sidene 266–267</ref>