Redigerer Steinalderen i Norge (avsnitt)

==De eldste spor av mennesker==
''"Den eldste bosetningen i Norge betegnes uheldigvis oftest som de første nordmenn, et av innlysende grunner håpløst begrepsbruk fordi landet og menneskene trolig ikke ble norske før tidligst i eldre jernalder".'' (fra Fuglestvedt, "Pionerbosetningens Fenomenologi", 2005). 

[[Oluf Rygh]] (1833-1899) var en av grunnleggerne av fagene [[arkeologi]] og [[Toponymi|stedsnavngranskning]] i Norge. Rygh ble professor i historie ved Universitetet i Oslo - faktisk den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av [[Tuneskipet]] i 1867, og hans verk ''Norske Oldsaker'' (1875) brukes fremdeles av arkeologer som referanselitteratur. Før 1909 var det ikke påvist funn fra eldre steinalder i Norge. I de siste hundre år er det stadig dukket opp nye spor etter de første menneskene som kom hit etter istiden. Erfaringen har vist at kunnskap om [[kvartærgeologi]] er viktig hjelpemiddel for å gjøre slike funn, ved siden av evne til å se for seg det landskapet steinaldermenneskene levde i.

"''Senglasialtidens vekslinger mellom stadial og interstadial medførte forandringer i isutbredelse, havnivå og vegetasjon. I den siste kuldeperioden før istidens slutt – i Yngre Dryas, også kalt ”attpå-istiden” – sank temperaturen raskt [...]. Isbreene gjorde i denne perioden mindre framrykk i indre strøk av Rogaland. I Oslofjord-området gjorde iskanten et opphold i tilbaketrekningen, noe som er bakgrunnen for den sammenhengende israndavsetningen Ra-morenen. Jæren kan ha vært isfri så tidlig som 18 000–16 000 BP og ble heller ikke dekket av is i Yngre Dryas. Fra 10 400–9000 BP steg temperaturen betraktelig og forandringer i havnivå og isutbredelse skjedde raskt. Weichsel-istidens slutt settes internasjonalt til Yngre Dryas’ sluttpunkt, d.v.s. 10 000 BP [d.v.s. 9500-9700 f.Kr. kalibrert]. Samtidig defineres begynnelsen på den første holocene fasen, Preboreal tid. Tidspunktet 10 000 BP angir også det internasjonalt definerte skillet mellom paleolitikum (eldste steinalder eller istidssteinalder) og mesolitikum (mellomsteinalder)''". (Fra Fuglestvedt, "Pionerbosetningens Fenomenologi", 2005). 
 
=== Fosnakulturen og Komsakulturen ===
Den første som fant spor etter mennesker fra [[eldre steinalder]] i Norge var geolog og arkeolog [[Anders Nummedal]]. Han drev undersøkelser av [[strandlinje]]r da han i 1909 oppdaget noe han forsøksvis kalte en «flintplass» ved Woldvatnet på [[Nordlandet]] i Kristiansund. Arkeologer kunne konstatere at flintgjenstandene var bearbeidet av mennesker. Nummedal fant i årene som kom en rekke slike «flintplasser» på kysten av Nordmøre og Romsdal. I dag er gjengs term for slike funn ''steinalderboplasser'', eventuelt ''steinalderlokaliteter''. Nummedal ga funnkomplekset navnet [[Fosnakulturen]] etter det opprinnelige navn på byen Kristiansund - ladestedet Lille-Fosen. I 1925 fant Nummedal så de første spor av en lignende steinalderkultur i Nord-Norge som han kalte [[Komsakulturen]], oppkalt etter fjellet [[Komsa]] nær Alta, på samisk Gurravàrri, like ved der det første funnet ble gjort.

[[Fil:Skiveøks av flint fra eldre steinalder i Norge (funnet på Høgnipen i Østfold).jpg|miniatyr|høyre|Skiveøks av flint fra eldre steinalder funnet på Høgnipen i Østfold.]]

Tidligere kjente man bare til Fosna-lokaliteter langs kysten, men de siste tiårenes undersøkelser {Linn Johannessen, "Ahrensburgkulturens Lokalitetsplassering" 2009} har vist at Fosna-folket tidlig beveget seg i innlandet og på høyfjellet (langs strendene til fjellvann). Mange bruker betegnelsen [[Fosna-Hensbacka-kulturen|Fosna/Hensbacka-kulturen]] om den tidlige pionerbosetningen i Sverige og Norge (etter funnstedet Hensbacka ved Munkedal i Sverige). Et svært karakteristisk trekk for Fosna-boplassene langs kysten er at de er knyttet til strandlinjene, og jo høyere over dagens havnivå, jo eldre er boplassen (bl.a. fordi topografien tyder på at steinalderjegeren anla boplassen ved- eller i nærheten av strandlinjen, havets ressurser). I istiden var landet presset ned av isen, og etter at isen trakk seg tilbake har landet først raskt, senere saktere, hevet seg. De eldste Fosna-boplassene (10 000-8000 f.Kr.) finner man derfor høyere i terrenget enn de yngre boplassene fra f.eks. Nøstvet-tid. I et barskt miljø må steder som ga god ly mot været og fine havneforhold ha spilt inn for valg av sted å slå seg ned. Av funnene ser vi at noen har sittet ved et ildsted (bål) og arbeidet med stein, tre, bein eller skinn. Alt som er av skinn, tre og bein er som regel råtnet og borte. Likevel kan vi si at vi har funnet spor etter mulige telt og/eller levegger, ut ifra steiner i halvsirkelform på boplassflaten. Funn av skrapere, bor og andre redskaper av flint vitner om bearbeiding av skinn-, bein og tre, men alt organisk materiale er nå som regel borte.

[[Flint]]en var spesielt godt egnet som materiale i våpen og redskaper på grunn av hardheten og den skarpe kanten man får når steinen deles (den kan bli ufattelig skarp). Det finnes imidlertid gode alternativer til flinten i den norske naturen, som f.eks. bergkrystall, chert og finkornet kvartsitt, som også er funnet på lokaliteter fra eldre steinalder. Fosna-folket var et nomadisk folk som flyttet rundt i tråd med sesongens variasjon på ressurstilgang. I takt med at isen trakk seg tilbake, fulgte [[rein]]sdyra og mennesket etter, og i løpet av bare 1000- til 2000 år var hele Norges kyst befolket.

=== Lokaliteter fra tidligmesolittisk tid (TM) === 
Ca.10 000-8000 f.Kr. (kalibrert, virkelige kalenderår) eller ca.10 500-8900 14C BP (ukalibrert). '''50 lokaliteter (funnsteder) sannsynligvis fra tidligmesolittisk tid er her ordnet etter fylke.''' ''Marin grense'' (MG) angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Høyden avhenger av hvor man er i Norge og varierer mellom null og 220 meter over dagens havnivå. Landet var blitt presset ned av innlandsisen. Da isen smeltet, flommet havet innover det nedtrykte landet, og samtidig begynte landet å heve seg langsomt igjen (denne landhevingen pågår fortsatt, men er i dag så vidt merkbar). Forskerne understreker at usikkerheten for høyden av den marine grense generelt er mindre enn 10 meter. I Norge stiger landet fortsatt med flere millimeter per år i enkelte områder. Gjennom kvartær tid (siste 2,6 millioner år) har det faktisk vært 40-50 istider, som hver gang har bundet opp store mengder vann i enorme iskapper. Dette har hver gang medført et globalt (glasi-eustatisk) havnivåfall - ved siste istids maksimum for omtrent 20&nbsp;000 år siden var vannstanden i verdenshavene hele 125 ± 5 meter lavere enn nåværende havnivå.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2013/Marin-grense-Sa-hoyt-gikk-havet/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-08 |arkiv-dato=2014-01-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140106204230/http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2013/Marin-grense-Sa-hoyt-gikk-havet/ |url-status=yes }}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Hvor i Norge (lokalitet)
! Fylke
! Lokalitetsnivå
! Undersøkt når
! ''Marin grense''
! Informasjon på nett
|-
|'''[[Pauler]] 1''' (nordvest for [[Larvik]])
|Vestfold
| 127 moh.
|Undersøkt fra 2007
| 155 moh.
|[https://web.archive.org/web/20131012040514/http://www.khm.uio.no/om/forvaltning-av-kulturminner/utgravinger/2008/e18_brunlanes/lokaliteter/pauler%201/ Info Pauler 1]
|-
|'''Pauler 2'''
|Vestfold 
| 124 moh.
|Undersøkt fra 2007
| 155 moh.
| [https://web.archive.org/web/20131013174635/http://www.khm.uio.no/om/forvaltning-av-kulturminner/utgravinger/2008/e18_brunlanes/lokaliteter/pauler-2/ Info Pauler 2]
|-
|'''Pauler 3'''
|Vestfold 
| 115 moh.
|Undersøkt fra 2007
| 155 moh.
|[https://web.archive.org/web/20131013192951/http://www.khm.uio.no/om/forvaltning-av-kulturminner/utgravinger/2008/e18_brunlanes/lokaliteter/pauler-3/ Info Pauler 3]
|-
|'''Pauler 4'''
|Vestfold
| 110 moh.
|Undersøkt fra 2007
| 155 moh.
|[https://web.archive.org/web/20131013184209/http://www.khm.uio.no/om/forvaltning-av-kulturminner/utgravinger/2008/e18_brunlanes/lokaliteter/pauler-4/ Info Pauler 4]
|-
|'''Sky 1''' (nordvest for Larvik)
|Vestfold
| 108 moh.
|Undersøkt fra 2007
| 155 moh.
|[https://web.archive.org/web/20131013161758/http://www.khm.uio.no/om/forvaltning-av-kulturminner/utgravinger/2008/e18_brunlanes/lokaliteter/sky-1/ Info Sky 1]
|-
|'''Sky 2'''
|Vestfold
| 95 moh.
|Undersøkt fra 2007
| 155 moh.
|[https://web.archive.org/web/20131013170030/http://www.khm.uio.no/om/forvaltning-av-kulturminner/utgravinger/2008/e18_brunlanes/lokaliteter/sky-2/ Info Sky 2]
|- 
|'''Høgnipen Rørmyr I/II''' (11&nbsp;km øst for [[Sarpsborg]])
|Østfold
| 155 moh.
|Undersøkt fra 1961
| 180 moh.
|[http://bokelskere.no/bok/oestfolds-historie-bind-1-oest-for-folden/239858/ Info Høgnipen]
|- 
|'''Høgnipen Mellommyr'''
|Østfold
| 155 moh.
|Undersøkt fra 1961
| 180 moh.
|[http://bokelskere.no/bok/oestfolds-historie-bind-1-oest-for-folden/239858/ Info Høgnipen]
|-
|'''Bredholt S/N''' (4&nbsp;km nord for Høgnipen)
|Østfold
| 145 moh.
|Flintfunn med "gammelt preg"
| 180 moh.
|[http://bokelskere.no/bok/oestfolds-historie-bind-1-oest-for-folden/239858/ Info Bredholdt]
|-
|'''Åserud Skøttmåså''' (15&nbsp;km NNØ for Høgnipen)
|Østfold
| 150 moh.
|Flintfunn med "gammelt preg"
| 180 moh.
|[http://bokelskere.no/bok/oestfolds-historie-bind-1-oest-for-folden/239858/ Info Degernes/Rakkestad]
|-
|'''Gruveåsen 1''' (i Eidsberg, 30&nbsp;km NNV for Høgnipen)
|Østfold
| 175 moh.
|Undersøkt 2005-2007
| 190 moh.
|Arkeolog Christian Westli, UiO.
|-
|'''Sameiga 4''' (sør for [[Mysen]], 25&nbsp;km N for Høgnipen)
|Østfold
| 175 moh.
|Nyere unders. 2005-07
| 190 moh.
|Arkeolog Christian Westli, UiO.
|- 
|'''Rudskogen 6''' (sør i [[Rakkestad]] kommune)
|Østfold
| 160 moh.
|Undersøkt fra 2006
| 185 moh.
|[https://web.archive.org/web/20131017221909/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/OEstfold/Sarpsborg/Rudskogen-lokalitet-6 Info Rudskogen 6]
|- 
|'''Rudskogen 7'''
|Østfold
| 160 moh.
|Undersøkt fra 2006
| 185 moh.
|[https://web.archive.org/web/20131017222503/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/OEstfold/Sarpsborg/Rudskogen-lokalitet-7 Info Rudskogen 7]
|- 
|'''Sandbekk''' (7&nbsp;km ØSØ for Høgnipen)
|Østfold
| 125 moh.
|Etter 2000
| 180 moh.
|[https://web.archive.org/web/20131017230624/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/OEstfold/Rakkestad/Sandbekk Info Sandbekk]
|-
|'''Stunner''' (5&nbsp;km nordøst for [[Ski (tettsted)|Ski]] sentrum)
|Akershus	
| 165 moh.
|Undersøkt fra 1929
| 200 moh.
| [http://www.des-norge.no/ski-historielag/Stunner/Stunner.htm Info Stunner] {{Wayback|url=http://www.des-norge.no/ski-historielag/Stunner/Stunner.htm |date=20131014213505 }}
|-
|'''Durud''' ([[Ytre Enebakk]], 5&nbsp;km øst for Stunner)
|Akershus	
| 180 moh. 
|Oppdaget i 1999
| 200 moh.
| [https://web.archive.org/web/20071028190644/http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm Info Durud]
|-
|'''Ekebergåsen''' (ved [[Oslo]] by øst)
|Oslo
| 130 moh.
|Oppdaget 2009
| 210 moh.
| [http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/article152217-901.html Info Ekeberg]
|-
|'''Darbu''' (øst for [[Kongsberg]])
|Buskerud
| 120 moh.
|Undersøkt fra 2009
| 160 moh.
| [http://dt.no/nyheter/steinalderfunn-fredet-1.3071175 Info Darbu]
|-
|'''Galta 2''' (på [[Rennesøy]])
|Rogaland
| 17,5 moh.
|Undersøkt 1989-1992
| 25 moh.
| [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23218/Linns_masteroppgave_ferdig_2009%5B1%5D.pdf?sequence=1 Info Galta 2]
|-
|'''Galta 3'''
|Rogaland
| 19 moh.
|Undersøkt fra 1989
| 25 moh.
| [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1600-0390.2007.00101.x/abstract Info Galta 3]
|-
|'''Galta 5'''
|Rogaland
| 17 moh.
|Undersøkt 1989-1992
| 25 moh.
| [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23218/Linns_masteroppgave_ferdig_2009%5B1%5D.pdf?sequence=1 Info Galta 5]
|-
|'''Moldvika 1''' (i [[Tysvær]] kommune)
|Rogaland 
| 18 moh.
|Undersøkt i 1987
| 25 moh.
| [http://am.uis.no/getfile.php/Arkeologisk%20museum/publikasjoner/ams-nett/Pioner.pdf Info Moldvika 1] {{Wayback|url=http://am.uis.no/getfile.php/Arkeologisk%20museum/publikasjoner/ams-nett/Pioner.pdf |date=20131015140146 }}
|- 
|'''Oanes''' (i [[Forsand]] kommune)
|Rogaland
| 20 moh.
|Etter 1900
| 30 moh.
|[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23218/Linns_masteroppgave_ferdig_2009%5B1%5D.pdf?sequence=1 Info Oanes]
|-
|'''Store Flørlivatn''' (i høyfjellsområdet sør for [[Lysefjorden (Forsand)|Lysefjorden]])
|Rogaland 
| 760 moh.
|Undersøkt fra 1999
| Høylandsområde
| [http://brage.bibsys.no/uis/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_40616/1/Southwest%20Norway%20at%20the%20Pleistocene%20-%20Holocene%20Transition.pdf Info Store Flørlivatn] {{Wayback|url=http://brage.bibsys.no/uis/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_40616/1/Southwest%20Norway%20at%20the%20Pleistocene%20-%20Holocene%20Transition.pdf |date=20131012040449 }}
|-
|'''Store Myrvatn''' (i høyfjellsområdet sør for Lysefjorden)
|Rogaland 
| 610 moh.
|Undersøkt fra 1985
| Høylandsområde
| [http://brage.bibsys.no/uis/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_40616/1/Southwest%20Norway%20at%20the%20Pleistocene%20-%20Holocene%20Transition.pdf Info Store Myrvatn] {{Wayback|url=http://brage.bibsys.no/uis/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_40616/1/Southwest%20Norway%20at%20the%20Pleistocene%20-%20Holocene%20Transition.pdf |date=20131012040449 }}
|-
|'''Austbø K/L 3''' (sør for [[Stavanger]])
|Rogaland
| 18 moh.
|Etter 1980
| 25 moh.
| [http://brage.bibsys.no/uis/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_40616/1/Southwest%20Norway%20at%20the%20Pleistocene%20-%20Holocene%20Transition.pdf Info Austbø K/L Lok. 3] {{Wayback|url=http://brage.bibsys.no/uis/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_40616/1/Southwest%20Norway%20at%20the%20Pleistocene%20-%20Holocene%20Transition.pdf |date=20131012040449 }}
|-
|'''Utvik''' (nord på [[Karmøy]])
|Rogaland
| 12 moh.
|Etter 1900
| 18 moh.
|[http://am.uis.no/getfile.php/Arkeologisk%20museum/publikasjoner/ams-nett/Pioner.pdf Info Utvik] {{Wayback|url=http://am.uis.no/getfile.php/Arkeologisk%20museum/publikasjoner/ams-nett/Pioner.pdf |date=20131015140146 }}
|-
|'''Vik på Toftøy''' (i [[Øygarden]])
|Hordaland
| 17-20 moh.
|Etter 1950
| 30 moh.
|[https://web.archive.org/web/20131029200445/http://nordsjoloypa.ivest.no/Brosjyrer/Norsk/%C3%98ygarden/5%20toftoy.pdf Info Toftøy]
|-
|'''Tjernagel 32''' (i [[Sveio]] kommune)
|Hordaland
| 15 moh.
|Etter 1950
| 30 moh.
|[https://web.archive.org/web/20131029185611/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Sveio/Tjernagel-Lok.-32-Snoerhaug Info Tjernagel 32]							
|-
|'''Reinsvatnet''' (i Sunndalsfjella, [[Sunndal]] kommune)
|Møre og Romsdal
| 890 moh.
|Undersøkt fra 2006
| Høylandsområde
| [http://digitaltfortalt.no/things/fosnakulturen-i-sunndalsfjella/H-DF/DF.2293 Info Reinsvatnet] 
|-
|'''Aukra 48''' (på øya [[Aukra]], vest for Molde)
|Møre og Romsdal
| 21,5 moh.
|Undersøkt fra 2001
| 30 moh.
| [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23213/Steinalderlokaliteterxixtidxogxrom.pdf?sequence=1 Info Aukra Lok. 48] 
|-
|'''Kvernberget''' (ved [[Kristiansund]])
|Møre og Romsdal
| 43 moh.
|Undersøkt fra 2006
| 50 moh.
| [https://web.archive.org/web/20131012013214/http://www.nordmore.museum.no/artikkel.aspx?MId1=1798&AId=855&Print=1 Info Kvernberget]
|-
|'''Voldvatnet''' (ved Kristiansund)
|Møre og Romsdal
| 35 moh.
|Undersøkt fra 1909
| 50 moh.
| [http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/gjennombruddet Info Voldvatnet] {{Wayback|url=http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/gjennombruddet |date=20131013212319 }}
|-
|'''Averøy''' (ved Kristiansund)
|Møre og Romsdal
| 35 moh.
|Undersøkt fra 2006
| 50 moh.
| [http://norark.no/undersokelse/arkeologiske-unders%C3%B8kelser-pa-hestvikholmane-aver%C3%B8y-m%C3%B8re-og-romsdal-da-er-vi-igang Info Averøy] {{Wayback|url=http://norark.no/undersokelse/arkeologiske-unders%C3%B8kelser-pa-hestvikholmane-aver%C3%B8y-m%C3%B8re-og-romsdal-da-er-vi-igang |date=20131022112655 }}
|-
|'''Lundanes''' (Geirangerfjorden)
|Møre og Romsdal
| 60 moh.
|Undersøkt fra 1929
| 100 moh.
| [http://www.digitaltmuseum.se/things/den-eldste-buplassen-i-verdsarvomrdet/H-DF/DF.1518?search_context=1&display=map&count=68193&pos=21 Info Lundanes]
|-
|'''Geitanesset''' (i [[Orkdal]])
|Sør-Trøndelag
| 105 moh.
|Oppdaget i 1993
| 150 moh.
| [https://web.archive.org/web/20131029204935/http://www.orkdal.kommune.no/file.axd?fileID=1800 Info Geitanesset]
|-
|'''Klakken''' (i [[Bjugn]] kommune)
|Sør-Trøndelag
| 80 moh.
|Etter 1980
| 130 moh.
| [https://web.archive.org/web/20131029194943/http://www.bjugn.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1096 Info Klakken]
|-
|'''Mohalsen''' (på øya [[Vega]])
|Nordland
| 75 moh.
|Undersøkt fra 1974
| 100 moh.
|[http://www.ntnu.no/documents/10476/13425176/VEGA_Mohalsen2012-II_Report_Attachments.pdf/06021e95-d451-4867-9f21-3f5b4d5b0679 Info Mohalsen]
|-
|'''Tuvsjyen''' (ved [[Saltstraumen]])
|Nordland
| 85 moh.
|Etter 1980
| 100 moh.
|[http://www.nordlys.no/nord24/vekstbedrifter07/article3090506.ece Info Tuvsjyen]
|-
|'''Simavik''' (på [[Ringvassøya]])
|Troms
| 30 moh.
|Etter 1980
| 40 moh.
| [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23218/Linns_masteroppgave_ferdig_2009%5B1%5D.pdf?sequence=1 Info Simavik]
|-
|'''Sarnes B4''' (ved [[Honningsvåg]])
|Finnmark	
| 28 moh.
|Undersøkt i 1993
| 35 moh.
| [http://muse.jhu.edu/journals/arctic_anthropology/summary/v041/41.1.blankholm.html Info Sarnes B4]
|-
|'''Lagesiidbakhti''' (ved [[Karlebotn]] i Varangerfjorden)
|Finnmark
| 72 moh.
|Undersøkt fra 2005
| 80 moh.
| [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms_og_finnmark/troms/5509991.html Info Lagesiidbakhti]
|-
|'''Mortensnes R8''' (i Varangerfjorden)
|Finnmark
| 63 moh.
|Etter 1980
| 80 moh.
| [http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/113/thesis.pdf.txt;jsessionid=850F59FD3EC91DD4EFAFD13479B7EBB1?sequence=3 Info Mortensnes R8]
|-
|'''Mortensnes R6''' (i Varangerfjorden)
|Finnmark
| 57 moh.
|Etter 1980
| 80 moh.
| [http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/113/thesis.pdf.txt;jsessionid=850F59FD3EC91DD4EFAFD13479B7EBB1?sequence=3 Info Mortensnes R6]
|-
|'''Mortensnes R9''' (i Varangerfjorden)
|Finnmark
| 44 moh.
|Etter 1980
| 80 moh.
| [http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/113/thesis.pdf.txt;jsessionid=850F59FD3EC91DD4EFAFD13479B7EBB1?sequence=3 Info Mortensnes R9]
|-
|'''Sundfjæra Midtre''' øvre lokalitet (på [[Melkøya]])
|Finnmark
| 22 moh.
|Undersøkt fra 2001
| 35 moh.
| [http://melkoya.uit.no/perioder/eldre_steinalder.html Info Sundfjæra Midtre]
|-
|'''Slettnes''' (på [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]])
|Finnmark
| 25 moh.
|Undersøkt fra 1991
| 35 moh.
| [http://books.google.no/books/about/Arkeologi_p%C3%A5_Slettnes.html?id=qQcoAQAAIAAJ&redir_esc=y Info Slettnes]
|-
|'''Tollevika''' (i [[Alta]] ved Komsafjellet)
|Finnmark	
| 55 moh.
|Undersøkt fra 1925
| 75 moh.
|[http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/113/thesis.pdf;jsessionid=C613B014255B040543103201B5D5989F?sequence=1 Info Tollevika]
|-
|'''Steinseng''' (i Alta ved Komsafjellet)
|Finnmark	
| 55 moh.
|Undersøkt fra 1925
| 75 moh.
|[http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/113/thesis.pdf;jsessionid=C613B014255B040543103201B5D5989F?sequence=1 Info Steinseng]
|}

Dateringen for flere av lokalitetene ovenfor er antagelig eldste mulige datering (basert på nyere strandlinjekurver, funntype og i enkelte tilfeller forkullet materiale). Det er forøvrig også en viss usikkerhetsmargin ved C14-datering, og det har de siste tiårene blitt utarbeidet mer nøyaktige strandlinjekurver for ulike deler av Norge. Disse aller tidligste boplassene regnes nå å ha direkte sammenheng med [[Ahrensburgkulturen]], og at det var mennesker fra det nåværende Nord-Tyskland og Nordsjøkontinentet («[[Doggerland]]») som vandret inn i det som nå regnes som Norge, jfr. [[pionerbosetningen]].

[[Fil:Skandinavia (tidlige lokaliteter fra eldre steinalder).jpg|miniatyr|Tidlige Fosna-lokaliteter i Norge (kartet viser også deler av Sverige og Danmark). Vi ser at det topografisk lavereliggende beltet gjennom Midt-Sverige dannet en skjærgård da havet sto 100-200 m høyere enn idag (også i Østfold, i Akershus, i Oslo-området og i Vestfold). '''Blomvåg''' er her tatt med siden det er et omdiskutert funn (bare funn av dyrerester og flintknoller).]] 

"''For 30 000 år siden var Finnmark dekket av en tykk iskappe. Denne var del av den store isbreen som dekket hele Skandinavia og det nordlige Tyskland. For 13 000- til 14 000 år siden (ca. 11 500 f.Kr.) hadde isen trukket seg såpass tilbake at kysten av Finnmark var isfri, og for rundt 11 000 år siden (9000 f.Kr.) var også fjordarmene isfrie. Mellom 9000 og 7000 f.kr. forsvant isen også fra innlandsområdene''".<ref>http://www.melkoya.uit.no {{Wayback|url=http://www.melkoya.uit.no/ |date=20130715074201 }}</ref> 

Professor i arkeologi, [[Johannes Bøe]] (1891-1971) utmerket seg ved en usedvanlig rik produksjon, som spenner fra den tidligste steinalder til jernalderen. Det mest kjente verket, ved siden av doktoravhandlingen, er ''Le Finmarkien'', som han skrev sammen med Anders Nummedal, der de etablerer Komsa-kulturen som en egen størrelse i norsk steinalder. Bøe ledet i 1930-årene utgravningene av steinalderboplassen Skipshelleren ved Straume nord for Dale i Hordaland.

[[Erling Johansen]] (1919-2000) var en arkeolog født og bosatt på Kråkerøy ved Fredrikstad. Han var rørlegger av utdannelse, og faktisk selvlært innen arkeologi. Etter stortingsvedtak ble Johansen i 1951 utnevnt til [[statsstipendiat]] tilknyttet Universitetets Oldsaksamling. På 1950-tallet påviste han hvordan store mengder flint nådde Norges steinalderbefolkning. Flint fra strender i Danmark og Skåne frøs fast i isflak og drev nordover med disse. Han sto også for viktige utgravninger ved Rødsmyra på Kråkerøy og Høgnipen i Rakkestad, Østfold. Boplassene på Høgnipen ble undersøkt av Erling Johansen i årene 1961-1974.

[[Fil:Strandlinjekurve for den sørlige delen av Østfold, Norge.JPG|miniatyr|venstre|Strandlinjekurve for den sørlige delen av Østfold fylke. Her er den marine grense ca. 180 moh.]]

[[Ingrid Fuglestvedt]] (født 1964 i Mysen, Østfold) er en arkeolog som har skrevet svært interessante avhandlinger om den tidlige såkalte "pionertiden" i Norge og Skandinavia. Noen av hennes verk ligger på nettet i pdf-format (f.eks. "Pionerbosetningens Fenomenologi" 2005 og "The Ahrensburgian Galta 3 Site In SW Norway" 2007). Dette er svært interessant stoff for de som vil fordype seg i arkeologien rundt den tidligste befolkningsfasen i Norge.
Fuglestvedt antyder at det norske funnmaterialet fra Fosna-tid eldre enn 9500 BP kan defineres som Ahrensburg (tilknyttes Ahrensburg-kulturen) basert på en grundig gjennomgang av materiale fra lokaliteter i både 
Norge og Tyskland. Fuglestvedt har selv arbeidet med materiale fra Galta 3.<ref>Fuglestvedt 2007, Moldvika 1 (Fuglestvedt 2005a:67) og Stunner (Fuglestvedt 1999.</ref>

=== C 14 ===
Alt levende (som mennesker, dyr og trær) inneholder noe radioaktivt karbon. Når så en levende ting dør, brytes mengden av karbon gradvis ned med en kjent hastighet. I løpet av 5730 år brytes halvparten av den opprinnelige karbonmengden ned, og organisk materiale (beinknokler eller trekull fra et ildsted) eldre enn 11 460 år (2 x 5730) må naturligvis inneholde så lite radioaktivt karbon at alderen vanskelig kan bestemmes, skulle man tro, men karbonet brytes nemlig ikke ned lineært. Etter 2400 år er 75 % av karbonet igjen i det organiske materialet, etter 5730 år 50 %, etter 11 460 år 25 %, etter 19 050 år 10 % og etter 38 100 år er bare én prosent av karbonet igjen i et organisk materiale. Likevel klarer man idag å måle ørsmå karbonrester - utfra mindre enn én prosent gjenværende karbonmengde - i organisk materiale som døde for opptil 50 000 år siden! Funn som er eldre enn dette lar seg rett og slett ikke C14-dateres, de er "overårige". Man finner altså alderen på det organiske materialet ved å måle mengden av gjenværende radioaktivt karbon, sammenlignet med den mengde vi idag vet finnes i levende eller «ferskt» organisk materiale.
Siden mengden av radioaktivt karbon i atmosfæren ikke har vært konstant opp gjennom tidene, har man laget et system for å kalibrere en nylig gjennomført C14-datering med bl.a. dendrokronologiske data (dvs. trering-datering). Før kalibrering er [[Karbondatering|C14-dateringen]] ukalibrert og angir da ikke den nøyaktige alderen på funnet i kalenderår eller vanlige år. Ukalibrerte, råe C14-dateringer angis vanligvis i år (radiokarbonår) før nåtid (på engelsk BP; Before Present, ofte skrevet 14C BP) hvor nåtid oftest er satt til år 1950. Den virkelige alderen på et funn - den kalibrerte - er noe høyere enn den ukalibrerte. Innenfor de siste ca. 10 000 år (altså dateringer yngre enn 8000 f.Kr.) er forskjellen på ukalibrert- og virkelig alder 500-1500 år. Den virkelige alderen på et funn er altså opptil 1500 år eldre enn den ukalibrerte, råe C14-dateringen (jo høyere alder, jo høyere forskjell). Det vil uansett være en relativt stor usikkerhetsmargin ved svært gamle funn (pluss/minus noen hundreår).

[[Fil:Lokalitetskonsentrasjoner fra tidligmesolittisk tid i Norge.jpg|miniatyr|Lokalitetsområder fra tidligmesolittisk tid (TM) i Norge 10 000-8000 f.Kr. (dvs. for 10 000- til 12 000 år siden).]]

Arkeolog Sveinung Bang-Andersen gir oss et holdepunkt i sin "Southwest Norway at the Pleistocene/Holocene Transition: Landscape Development, Colonization, Site Types, Settlement Patterns" (pdf-format) hvor han bl.a. skriver: "''The chronological frame is the closing of the Pleistocene and the first millennium of the Postglacial, covering the period ca. 12,000-9000 yr BP. All dates are quoted uncalibrated, which means about 1200–1500 years younger than absolute calendar values (Becker & Kromer 1991, Gulliksen et al. 1998)''".