Redigerer Stavanger domkirkes krypt (avsnitt)

== Fyrrom og lager 1805-1988==
I 1868 ble det lagt nytt tak på kjelleren.{{tr}} Korgulvet fikk sin nåværende utforming i 1941. Tidligere lå tre trappetrinn mellom et begrenset "høykor" i korets østre del, og resten av koret, ved vestsiden av østre vinduspar i langmurene. I 1941 ble det høyere korgulvet ført videre vestover til partiet mellom vestre vinduspar og vindusparet østenfor. Bare en liten fremre del av koret beholdt sitt lavere gulvnivå. Toppene av de gotiske vinduene i kjellere ble synlige i kjelleren.<ref name="Hans-Emil Liden 1978">Ivar Klovning og Hans-Emil Liden: Stavanger domkirke, Notat om aktuelle arbeider, Befaring 3. april 1978.</ref>

I 1929 ble golvflaten beskrevet å være omtrent som i et alminnelig våningshus. Det var lavt under taket, så en snaut kunne stå oppreist. Det første rommet var det største, og hadde tidligere vært brukt som fyrrom. Nå var det brukt som lagerrom. Fra dette rommet førte to forholdsvis smale rom parallelt videre inn under koret. I rommet som var nærmest Bispekapellet var det mange klebersteiner, en del var fra trappen som ble funnet under gravingen mellom Domkirken og Bispekapellet i 1918. Der var også fire klebersteinshoder. I det andre rommet var det et skifersteinlager, og om lag 15 store gravsteiner med innskrifter.<ref>Stavanger Aftenblad, 12.3.1929.</ref>

[[Fil:Gravsteiner fra krypten i Stavanger domkirke.jpg|thumb|Gravsteiner fra [[krypten]] i Stavanger domkirke. De står nå oppstilt i Rektorhagen på [[Kongsgård]], inn mot [[Bispekapellet]] (Munkekirken). {{byline| Arne Kvitrud, 2015}}]]
I 1958 ble fire gravsteiner satt opp i Rektorhagen langs muren mot [[Bispekapellet]].<ref>Rogalands avis, 10. januar 1958.</ref> To middelaldergravsteiner fra krypten, og som har vært brukt igjen, er utstilt i våpenhuset. Flere gravsteiner er brukt som fundament for gjerdet til Kongsgård mot Haakon VIIs gate, noen er i [[Stavanger Museum]], noen ble brukt ved steinhoggeriet til [[Den kombinerte innretning]] og noen er brukt i [[Badedammen]].<ref>Stavanger Aftenblad, Gravstenene ved Badedammen, 24. juni 1926 og brev fra [[Fortidsminneforeningen]] i 1926. Privatarkiv i Stavanger byarkiv.</ref><ref>Jan Hendrich Lexow: Gravminner fra Stavanger domkirke, Stavanger Museums årbok, 1969.</ref>

I 1934 ble det foretatt to mindre utgravinger. Først i regi av [[Fredrik Macody Lund]] og så av Gerhard Fischer. Fischer gravde igjen i 1941 og på 1960-tallet. Til sammen ble det gravd og rotet rundt i store deler av korkjelleren, uten at det ble dokumentert skikkelig hva som var gjort eller funnet.<ref name="Rolfsen, 1968"/><ref>Arne Kvitrud: Utgravingene under koret i domkirken i 1934, Frá haug ok heiðni, 2020.</ref>

I 1967 ble kjelleren faglig utgravd under ledelse av Perry Magnor Rolfsen fra [[Stavanger Museum]]. De fleste skjelettene ble tatt ut av kjelleren og sendt til [[Anatomisk institutt (UiO)|Anatomisk institutt]] i [[Oslo]], dyrebeina ble sendt til [[Zoologisk museum (Bergen)|Zoologisk museum]] i [[Bergen]] og gjenstandsmaterialet ble beholdt ved Stavanger Museum (senere [[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum]]). Skjeletter som fortsatte under murveggene ble liggende igjen.<ref name="Rolfsen, 1968"/> Etterpå ble det lagt betonggolv.<ref name="Hans-Emil Liden 1978"/>

På sørsiden er det satt inn en dør. Den er satt inn i en gammel vindusåpning, som er forlenget nedover.<ref>Hans Emil Lidén: Krypten Stavanger domkirke, 14/12-1988, Bergen, 1989.</ref>