Redigerer Stavanger domkirke (avsnitt)

=== Klosterkirken ===
Mellom koret og kirkeskipet er korbueveggen. De engelske katedralene har ikke korbuevegger som det var i Domkirken helt til 1869. Derimot fins tilsvarende i klostre og en rekke mindre engelske kirker. Ytterst på korbueveggen var det en dør på hver side til lektoriet. Lektoriet var et galleri på korbueveggen mot menigheten. Det var en slags tidlig prekestol. Der kunne det være tekstlesing, prekener og kirkelige handlinger. Lektoriet ble i klosterkirker brukt av munkene ved prosesjoner på helligdager.<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.</ref> I tillegg er det flere skriftlige kilder som viser til at korprestene i Domkirken var knyttet til et kloster.<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.</ref>

[[Eldbjørg Haug]] mente at de første prestene i Domkirken levde i et fellesskap etter et sett leveregler, men at de på 1200-tallet skilte lag.  Kirken skilte normalt mellom prester som arbeidet for lekfolk, og prester som levde avskjermet i et kloster. Hun mente at prestene i Domkirken var [[Augustinerkorherrene|augustinerkorherrer]] og at de holdt til i [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]].<ref>Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005., side 119 og 121.</ref>

[[Arne Kvitrud]] mente også at korprestene i Domkirken var klosterprester, men at de fulgte reglene til [[benediktinerne]], og at domkirken var en klosterkatedral etter mønster fra omtrent halvparten av de engelske katedralene fra slutten av 1000-tallet. Det innebar også at de bodde i bygninger i tilknytning til Domkirken.<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.</ref>