Redigerer Staten (dialog) (avsnitt)

===En klassisk tolkingsmodell===
[[Francis Cornford]], [[Kurt Hildebrandt]] og [[Eric Voegelin]] inndeling er mye brukt:
 
; Prolog
#  I.1	327a—328b. Ferden til Pireus
#  I.2—I.5.   328b—331d. Kefalos. De eldres rettferdighet
#  I.6—1.9.   331e—336a. Polemarchos. De middelaldrendes rettferdighet
#  I.10—1.24. 336b—354c. Thrasymachos. Sofistens rettferdighet

; Introduksjon
: II.1—II.10. 357a—369b. Spørsmålet: Er rettferdighet bedre enn urettferdighet?

; Del I<nowiki>:</nowiki> Statens grunnleggelse og orden
#  II.11—II.16.    369b—376e. Statens grunnleggelse
#  II.1—III.18.    376e—412b. Forsvarernes utdannelse
#  III.I9—IV.5.    412b—427c. Statens grunnlov
#  IV.6—IV.I9.     427c—445e. Rettferdighet i Staten

; Del II<nowiki>:</nowiki> Idéens utforming
#  V.1—V.i6.	     449a—471c. Samfunnets og innbyggernes enhet
#  V.17—VI.I4-     471c—502c. Filosofenes styre
#  VI.19—VII.5.    502c—521c. Agathons (det godes) idé
#  VII.6—VII.18.   521c—541b. Filosofenes utdannelse

; Del III<nowiki>:</nowiki> Statens forfall
#  VIII.1—VIII.5.      543a—550c. Timokrati
#  VIII.6—VIII.9.      550c—555b. Oligarki
#  VIII.10—VIII.13.    555b—562a. Demokrati
#  VIII.I4—IX-3.       562a—576b. Tyranni

; Konklusjon
: IX-4—IX.13.    576b—592b Svar: Rettferdighet er bedre enn urettferdighet 

; Epilog
: X.1—X.8.       595a—608b. Avvisning av etterliknende kunst
: X-9—X.11.      608c—612a. Sjelens udødelighet
: X. 12	       612a—613e. Rettferdighetens belønning i livet
: X.I3—X,16.     613e—631d. Dommen over de døde

# Byens forbilde eller [[paradigme]] - det godes (Agathons) idé - har for Platon et mangfold av virkeliggjørelser i tid og rom. Idéen må virkeliggjøres av de som har sett det gode og gjennom synet utviklet et balansert indre. Det er derfor Platon behandler filosofenes styre og synet av det gode i den mest sentrale delen av ''Staten'' - del II, 2-3. I denne delen utvikler han sin berømte idélære, som belyses gjennom [[Platons hulelignelse|huleliknelsen]].
# Før og etter denne sentral delen drøfter Platon hvilke muligheter som finnes til å sikre en velordnet stat. Del II, 1 behandler ekteskapet, fellesskapet, goder for forsvarerne og begrensninger mot krig mellom hellenske stater. Det har ukorrekt blitt beskrevet som en kommunistisk utopi, et ord som ikke engang fantes på klassisk gresk. Del II, 4 behandler den filosofiske utdannelsen til herskerne som skal bevare orden.
# Den sentrale del II, virkeliggjørelsen av idéen, foregås av byggingen av en stats økonomiske og sosiale system i del I; og følges av en analyse i del III, av forfallet gjennom hvilket den rette orden må passere. De tre delene utgjør hovedtyngden av dialogen, med deres drøftelse av paradigmet, dets virkeliggjørelse, dets fødsel og forfall.
# Hoveddelen rammes inn av en introduksjon og en konklusjon. Diskusjonen av den rette orden ble foranlediget av et spørsmål om hvorvidt rettferdighet er bedre enn urettferdighet, eller hvorvidt det vil gå en urettferdig mann bedre enn en rettferdig. Spørsmålet balanseres av et konkluderende svar om at rettferdighet er å foretrekke fremfor urettferdighet.
# Hoveddelen av dialogen, sammen med dens introduksjon og konklusjon, rammes til slutt inn av prologen i bok I og epilogen i bok X. Prologen er en kort dialog i seg selv og fremstiller de vanlige meningene om rettferdighet. Epilogen er ikke grunnlagt på fornuft, men på tro. Den beskriver de nye kunstarter og sjelens udødelighet.