Redigerer Største brøks metode (avsnitt)

==Fordeler og ulemper==
En fordel med største brøks metode er at den er forholdsvis enkel å forstå, fordelingen av mandater kan bli svært proporsjonal med noen valgkvoter, og man kan på forhånd kan vite omtrent hvor mange stemmer som trengs for å få et mandat kan anses som en fordel. Sett fra partienes side er største brøks metode en svært rettferdig [[valgordning]] fordi de listene som er nærmest å nå valgkvoten får mandatene. Fra velgerens ståsted kan de likevel oppfattes som litt urettferdig fordi en stemme til blått parti (i tabellen over) med begge kvotene vil "telle mer" enn en stemme til rødt parti ved å gi "mer mandat" pr stemme. ([[Sainte-Laguës metode]] er da "mer rettferdig".<ref>[http://www.matematiksider.dk/mandatfordelinger.html Alabama-paradokset og andre problemer], (dansk)</ref>)

Ulempene er noen paradokser man kan se om man sammenligner to eller flere valg.

I 1880 ble det etter folketellingen oppdaget at dersom antallet representanter i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] ble økt fra 299 til 300 ville staten [[Alabama]] miste ett mandat. Dette er siden kalt Alabama-paradokset, og kan illustreres med følgende eksempel:

<table> <td>
{| class="wikitable"
|-
! colspan=10 |5 mandater
|-
! Parti ||A||B||C
|-
! Stemmer
|6||37||17
|-
! Prosentandel
|10||61,7||28,3
|-
! Stemmer/Kvote
|0,5||3,08||1,42
|-
! Mandater
|1||3||1
|-
|}
</td>
<td>
{| class="wikitable"
|-
! colspan=10 |6 mandater
|-
! Parti ||A||B||C
|-
! Stemmer
|6||37||17
|-
! Prosentandel
|10||61,7||28,3
|-
! Stemmer/Kvote
|0,6||3,70||1,70
|-
! Mandater
|0||4||2
|-
|}
</td>
</table>

Parti A vil altså miste sitt mandat når man øker fra 5 til 6, selv om stemmetallene er like. Dette er fordi både B og C er nærmere å nå kvoten med sin brøk enn A er når antallet er 6.

Et annet paradoks er monotoniparadokset, som i går ut på at hver listes siste mandat er avhengig av fordelingen listene imellom, og en økning i antall stemmer kan likevel føre til at man mister et mandat.