Redigerer Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 (avsnitt)

== Partisplittelsen i 1923 ==
Det var uenighet mellom Komintern og Arbeiderpartiet om en rekke ting etter 1921. Komintern-tilhengere rettet sterke angrep mot Komintern-motstandere og mente de viste illojalitet mot Komintern. I begynnelsen kritiserte Komintern begge fløyer, men fra høsten 1922 var denne mer preget av ensrettet informasjon fra den Komintern-vennlige fløyen.

Kominterns 4. verdenskongress i [[1922]] krever en avklaring av Arbeiderpartiets stilling og holdning og forlanger at:
* Partiet må gjennomføre Kominterns vedtak.
* [[DNA]] må omorganisere partiet i henhold til Kominterns vedtekter innen et år.
* Navnforandring må gjennomføres innen 3 måneder etter Kominterns 4. verdenskongress
* Stortingsgruppen må underordnes sentralstyret.
* Redaktøren i aviser og tidsskrifter velges i samråd med Komintern.

Sentralstyret i Arbeiderpartiet vedtar [[21. desember]] 1922 at det ikke kan godta Kominterns krav. Partiet vedtar at:
* Komintern gjør seg til et verdensparti-fratar de enkelte partiers selvråderett.
* Partiet er uenig med Komintern i at fagorganisasjonene skal være underordnet partiet og Komintern.
* Partiet kritiserer Komintern for å ha basert sine betingelser på ensidig informasjon fra partiopposisjonen (mindretallet)
* Som følge av Kominterns betingelser kan ikke lenger sentralstyret akseptere at Arbeiderpartiet blir stående som medlem i Komintern. Ungdomsforbundet og mindretallets representanter stiller seg på Kominterns side.

På et landsstyremøte januar [[1923]] trekker sentralstyret [[21. desember]] vedtaket tilbake. I stedet ble et forslag fra EKKI vedtatt. Dette er:
* Arbeiderpartiet blir stående i Komintern.
* Arbeiderpartiet anerkjenner EKKI som øverste myndighet. Flertallet fortsetter kritikken av Komintern, forelegger Kristianiaforslaget. Dette innebærer uenighet med Komintern i:
* Veien til maktovertakelsen.
* Det parlamentariske arbeids betydning.
* Om partiet skal være sentralisert eller desentralisert organisert. Kominterns vedtak på 3. og 4. verdenskongress blir samtidig vedtatt.

Forslaget blir vedtatt på et ekstraordinært landsmøte februar 1923. Det blir vedtatt mot et forslag fra EKKI som går ut på å få folk fra flertallet med på å diskutere saken. På et nytt landsmøte i november 1923 legger EKKI frem et forslag som går ut på:
* Landsmøtet skal ta avstand fra bestemmelser som står i motsetning til Komintern.
* De som forkaster dette blir betraktet som uttrådt av partiet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bakersvend Johs. M. Femtehjell døde inat|avis=Smaalenenes Social-Demorat|url=https://www.nb.no/items/76d3638cf61bdfa0bfa95e2a717d6496?page=3&searchText=femtehjell|etternavn=Femtehjell|fornavn=Johannes M.|dato=31.05.1929|side=4|sitat=Han paatok seg endog ett par aars tid den ikke saa lite krevende lokale forretningsførerstilling i Østfold Arbeiderblad, men maate slutte som saadan da D.N.A. brøt med Moskva}}</ref>

Landsmøtet stemmer over den Komintern-fiendtlige fløyens forslag om å avvise en forhandlingskomite. EKKI foreslo dette etter at Komintern-fiendtlige gjorde det klart at de ser på EKKIs forslag som et ultimatum. Flertallets avvisning blir vedtatt med 164 mot 110 stemmer. Man stemmer så over EKKIs forslag. EKKIs ultimatum forkastes med 164 mot 103 stemmer. EKKIs representant erklærer at flertallet har stilt seg selv utenfor Komintern ved å nekte å gjennomføre Kominterns vedtak.

Mindretallet reagerte ved å marsjerte ut av landsmøtesalen i [[Folkets Hus i Oslo|Folkets hus]] i Oslo og etablerte det nye [[Norges Kommunistiske Parti]] som norsk avdeling av Komintern dagen etter. Det blir utarbeidet et program med en gang.