Redigerer Special Operations Executive (avsnitt)

=== I Norge ===
Fra sommeren [[1941]] økte britenes interesse for norskekysten som operasjonsområde for aksjoner. SOEs norske seksjon la planer for en aksjon som ville dele Norge i to og for å etablere en base for britiske kommandosoldater ved [[Bodø]]. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt. SOE Norwegian Section rekrutterte sine første norske agenter høsten 1940 og opprettet da også en base på [[Shetland]] for operasjoner mot Norge. Seksjonen holdt til i Gaynes Hall nær St Neots i [[Cambridgeshire]].

Fremstøtene i Norge i 1941 var de første offensive aksjonene etter en lang rekke nederlag. Man ønsket nå å uroe tyskerne, få dem til å spre forsvaret av kystene samt å ødelegge krigsindustri, skip og havner og – selvsagt – skaffe seg gode poeng for bruk i egen propaganda. Tyskerne på sin side svarte med å styrke forsvaret av Norge betydelig. Blant annet ble det etablert 160 nye kystbatterier. Churchill og britene nådde sine mål for denne virksomheten. De stadige nålestikkene langs norskekysten bidro til [[Hitler]]s overbevisning om at en alliert invasjon ville komme i Norge. 3–400&nbsp;000 tyske soldater ble dermed bundet opp i et område hvor ingenting avgjørende for krigens utfall skjedde. Dette var den største militære verdi av de britiske angrepene.

Innsatsen i Norge ble organisert av SOE Norwegian Section som rekrutterte sine første agenter i allerede i 1940. Allerede før den formelle godkjennelsen var på plass i 1941 deltok norske styrker i et britisk raid mot Lofoten. SOEs norske seksjon organiserte (sammen med DCO), det vellykkede raid mot Lofoten [[4. mars]] [[1941]]: [[Operasjon Claymore]]. Det gode resultatet førte til at SOE økte rekrutteringen av norske agenter fra april 1941. I juli fulgte så opprettelsen av et norsk frittstående kompani, Norwegian Independent Company No. 1 ([[NORIC 1]]), bestående av norske menige og offiserer. Enheten er i Norge mest kjent som [[Kompani Linge]]. Kompaniet tilhørte den norske hær, men var under britisk kommando.

Det tok tid å avklare forholdet mellom SOE og de norske myndigheter. Det var norsk misnøye både pga. tyske represalier etter raid, og fordi man syntes britene opererte for selvstendig. [[Forsvarets Overkommando]] (FO) ble opprettet i Storbritannia i februar [[1942]]. Dette la grunnlaget for klarere linjer og bedre samarbeid. SOE Norwegian Section ble reorganisert. Den skotske oberst [[John Skinner Wilson]] overtok ledelsen og vant stor tillit. Enkelte problemer gjenstod. SOE valgte lenge direkte kontakt med lokale motstandsenheter. Kommunikasjonen gikk derfor ofte utenom sentrale instanser: [[Milorgs Sentralledelse]] (SL) i Norge, [[Legasjonens Militærkontor]] (Mi) i [[Sverige]] og Forsvarets Overkommando (FO) i Storbritannia. Omstendigheten gjorde da heller ikke kommunikasjon, verken i form av reiser, møtevirksomhet, telefonsamtaler, brev osv., enkelt for noen av partene. Britene var heller ikke sikre på om regjeringen i London hadde hjemmefrontens fulle støtte. De siste problemer i forholdet mellom SOE og Milorg ble ryddet av veien under møter i Sverige i mai 1943.

[[Operasjon Claymore]] (Svolværraidet/Lofotraidet ) ble gjennomført [[4. mars]] [[1941]]. Målene befant seg i [[Svolvær]], [[Stamsund]], [[Henningsvær]] og [[Brettesnes]]. Claymore-operasjonen førte til at skip på tilsammen 19&nbsp;000 tonn ble senket, blant annet et tysk fabrikkskip, 18 bedrifter ble ødelagt. 213 tyskere og 12 [[NS-medlemmer]] ble tatt til fange. Blant den lokale befolkningen valgte 314 å bli med over til Storbritannia for å melde seg som frivillige. [[Josef Terboven]] beordret kraftige represalier. Nærmere 100 mennesker ble arrestert og internert på [[Åneby]] i [[Hakadal]] for senere å overføres til [[Grini fangeleir|Grini]] da leiren sto ferdig samme sommer. På britisk side var det stor tilfredshet med utfallet av Claymore. Man så det som et eksempel på et vellykket commando-oppdrag. 52 norske, blant dem [[Martin Linge]], deltok.

[[6. april]] [[1941]] ble det gjennomført en ny aksjon i [[Øksfjord]] av 10 norske marinesoldater. De ble landsatt fra en destroyer og en sildeoljefabrikk ble ødelagt.

I romjulen 1941 (26.–28. desember) ble det iverksatt to parallelle aksjoner, [[Operasjon Anklet]] mot [[Reine]] og [[Moskenes]] i Lofoten og [[Operasjon Archery]] mot [[Måløy]] og [[Vågsøy]]. Disse to var de første, større, kombinerte angrepene etter at Kompani Linge var formelt organisert. I Operasjon Archery deltok en styrke på 576 mann, av dem 51 offiserer. Blant disse var Martin Linge og 15 andre fra Kompani Linge. Fabrikker, lagerbygninger samt de tyske forlegningene ble påført skader og 8 skip ble senket. Angrepet var militært sett vellykket, men Linge selv falt. I operasjon Anklet i Lofoten deltok 300 mann, 77 av dem fra Kompani Linge. Ekspedisjonen var først og fremst iverksatt som en avledningsmanøver for den større Archery operasjonen. Styrkene trakk seg tilbake sammen med 266 norske som ville melde seg som frivillige. Også etter denne aksjonen ble det iverksatt kraftige represalier mot sivilbefolkningen. De britiske angrepene førte til at kløften mellom nordmenn og briter i synet på mål og midler i den militære motstand ble større.

I februar 1943 under [[Vemork-aksjonen]] («Operasjon Gunnerside») klarte norske SOE-agenter å sprenge [[Norsk Hydro]]s fabrikk på [[Vemork]] ved [[Rjukan]] i [[Telemark]]. Fabrikken produserte [[tungtvann]] som var viktig for [[Hitler-Tyskland|tysk]] atomforskning og eventuell produksjon av [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]]. Dette var en viktig seier for SOE, som fikk vist at organisasjonen hadde mulighet til å utføre viktige oppdrag.

Videre angrep fra SOE fortsatte, til dels med store ødeleggelser og tap av mange liv. Også i Norge var det heftige meningsutvekslinger. Mange var uenig i valg av «krigsviktige» mål. Dessuten syntes mange at tapene av menneskeliv var for  store sett i relasjon til hva man oppnådde militært.