Redigerer Sosialpsykologi (avsnitt)

==Faglig innordning==
[[Fil:Sosialpsykologi.png|thumb|Sosialpsykologiens plassering ifølge Husain (2012).<ref name="Husain">Akbar Husain (2012), ''Social Psychology'', Pearson, ISBN 8131760006, s. 18–19</ref> Psykologisk sosialpsykologi (PSP) og sosiologisk sosialpsykologi (SSP) anses ofte som felt i skjæringspunktet mellom sosiologi og psykologi.]]

Sosialpsykologi anses ofte for å være et forskningsfelt i skjæringspunktet mellom [[sosiologi]] og [[psykologi]].<ref>Alfred R. Lindesmith, Anselm L. Strauss og Norman K. Denzin, «The Field of Social Psychology», i ''Social Psychology'', 8. utgave, [[SAGE Publications]], 1999, ISBN 9780761907466</ref><ref>John DeLamater, ''Handbook of Social Psychology'', Springer, 2006, ISBN 0387325158</ref> Herbert Kelman kalte forskningsområdet en «interdisiplin».<ref name="Eagly" /> Forskere innen dette området er vanligvis enten sosiologer eller psykologer, men kan også ha bakgrunn fra andre fag. Forskningsområdet består av to distinkte tradisjoner, en som har sosiologifaget som utgangspunkt og en som springer ut av psykologifaget.<ref name="Still">Arthur Still (1998), «Historical origins of social psychology», i Roger Sapsford (red.), ''Theory and Social Psychology'', s. 19–40, [[SAGE Publications]]</ref><ref>C.W. Stephan og W.G. Stephan, ''Two Social Psychologies'', 2. utgave, Wadsworth, 1990, ISBN 0534117066</ref><ref name="Eagly">Alice Eagly og Gary Alan Fine, «Bridging Social Psychologies», ''[[Social Psychology Quarterly]]'', December 2010 vol. 73 no. 4 313-315, doi: 10.1177/0190272510391422</ref> De to fagtradisjonene omtales ofte som henholdsvis ''[[Sosialpsykologi (sosiologi)|sosiologisk sosialpsykologi]]'' og ''[[Sosialpsykologi (psykologi)|psykologisk sosialpsykologi]]''.<ref name="blank">Thomas O. Blank, «Two Social Psychologies: Is Segregation Inevitable or Acceptable?», ''Pers Soc Psychol Bull'' October 1978 vol. 4 no. 4 553-556, doi: 10.1177/014616727800400409</ref><ref name="Boutilier">Boutilier, R.G.; Roed, J.C.; Svendsen, A.C. (1980). Crisis in the Two Social Psychologies: A Critical Comparison. ''[[Social Psychology Quarterly]]'' 43:5–17</ref> Noen ser sosialpsykologi som et felles, [[tverrfaglig felt]], mens andre ser det som separate vitenskapstradisjoner innen psykologi og sosiologi.<ref name="blank" /><ref>David W. Wilson & Robert B. Schafer, "Is Social Psychology Interdisciplinary?", Pers Soc Psychol Bull October 1978 vol. 4 no. 4 548-552, doi: 10.1177/014616727800400408</ref> I etterkrigsårene var et tverrfaglig fokus mer fremtredende innen sosialpsykologien enn i dag.<ref> William H. Sewell, "Some Reflections on the Golden Age of Interdisciplinary Social Psychology", ''Annual Review of Sociology'', Vol. 15: 1-17 (August 1989), DOI: 10.1146/annurev.so.15.080189.000245</ref> Sosiologisk sosialpsykologi er fremfor alt en stor forskningstradisjon innen europeisk samfunnsvitenskap, mens psykologisk sosialpsykologi oppstod og dominerer i USA.<ref>Wendy Stainton Rogers, ''Social Psychology'', Open University Press, 2011, s. 18</ref> Til tross for ulike fokus, metoder og teorier blant de to retningene er det allmenn enighet om [[Gordon Allport]]s definisjon av sosialpsykologi som studiet av «hvordan tanker, følelser og adferd påvirkes av den faktiske, innbilte eller underforståtte andre».<ref name="alexander" />

Morris Rosenberg og Ralph H. Turner skriver

{{sitat|Sosiologer og psykologer har lenge delt interessen for feltet sosialpsykologi. På grunn av ulike interesseområder er det imidlertid ikke uvanlig å snakke om en «psykologisk sosialpsykologi» og en «sosiologisk sosialpsykologi» (Boutilier et al. 1980).<ref name="Boutilier" /> Slik språkbruk er selvfølgelig figurativ. Det finnes bare ett sosialpsykologisk felt, uansett om man definerer det, som Allport (1968)<ref>Allport, G. W. (1968). ''The person in psychology: Selected essays by Gordon W. Allport''. Boston, MA: Beacon Press.</ref> gjorde, som et «forsøk på å forstå og beskrive hvordan tanker, følelser og adferd påvirkes av den faktiske, innbilte eller underforståtte andre», eller, som ''[[Social Psychology Quarterly]]'' (1979) gjorde, «som studiet av de primære relasjonene til individer med hverandre, eller med grupper, kollektiver eller institusjoner, og også studiet av intraindividuelle prosesser i den grad de betydelig påvirker, eller er påvirket av, sosiale krefter.»|Morris Rosenberg og Ralph H. Turner<ref>Morris Rosenberg og Ralph H. Turner, ''Social Psychology: Sociological Perspectives'', Transaction Publishers, 1990</ref>}}

William R. Shadish og Steve Fuller skriver at «det sosiologiske feltet er mindre naturvitenskapelig og mer åpent. Det prioriterer realistiske innsikter fremfor empirisk reliabilitet i forskning på tema som symbolsk interaksjonisme, etnometodologi, organisasjoner og makt, og livsfasestudier. [...] Til sammenligning er psykologisk sosialpsykologi kjennetegnet av sitt fokus på laboratoriemetoden.»<ref>William R. Shadish og Steve Fuller, ''The Social Psychology of Science'', Guilford Press, 1994, ISBN 089862021X, s. 413</ref>

Alice Eagly og Gary Alan Fine argumenterer for at sosialpsykologi «ble grunnlagt og har modnet innen begge disiplinene, men med utilstrekkelig kommunikasjon mellom sine psykologiske og sosiologiske grener».<ref name="Eagly" /> Akademikere innen psykologisk og sosiologisk sosialpsykologi publiserer stort sett i ulike kanaler og refererer i liten grad til hverandre.<ref name="Still" />

Tyngdepunktet for sosialpsykologisk forskning varierer en del mellom land. I f.eks. [[Sverige]] ligger det meste av sosialpsykologisk forskning tradisjonelt ganske nær sosiologien og for eksempel ved [[Göteborgs universitet]] er studier i sosiologi og sosialpsykologi anerkjent som likeverdige. I Norge finner man både sosialpsykologisk forskning i en tradisjon som ligger nær sosiologi (f.eks. [[Harriet Holter]]) og psykologisk sosialpsykologisk forskning. De senere årtiene har den psykologiske tradisjonen vært mest fremtredende i Norge.