Redigerer Sosialdarwinisme (avsnitt)

== Sosial«darwinismen» og darwinismen ==
Begrepet ''sosial-darwinisme'', slik det har blitt brukt gjennom mesteparten av dets historie, er i grunnen en selvmotsigelse. ''[[Darwinisme]]'' betegner [[Charles Darwin]]s [[teori]] om at [[evolusjon]] foregår ved bl.a. [[naturlig seleksjon]] (inkludert senere versjoner av denne teorien), er altså navnet på en [[vitenskap]], ikke en [[ideologi]]. De biologiske teoriene som de såkalte sosial-«darwinister» bygga sine argumenter på, var imidlertid ikke spesifikt darwinistiske og for en stor del sågar ''anti''-darwinistiske.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Bowler, P.J.
| utgivelsesår=1983
| tittel=The Eclipse of Darwinism: Anti-Darwinian Evolution Theories in the Decades around 1900
| utgivelsessted=Baltimore & London
| forlag=Johns Hopkins University Press
}}</ref>

Selve ordet sosial''darwinisme'' kan være villedende dersom man da tror at fenomenet utspringer fra hans evolusjonslære eller uvegerlig henger sammen med den. En slik sosialpolitisk anvendelse av darwinismen er ikke noen tvingende konsekvens av evolusjonsteorien, selv om Darwin faktisk selv hadde beveget seg i den retning i [[1871]] i verket (''The descent of man, and selection in relation to sex)'', som er gjengitt i referansene, med markering av visse formuleringer.<ref>«The great break in the organic chain between man and his nearest allies, which cannot be bridged over by any extinct or living species, has often been advanced as a grave objection to the belief that man is descended from some lower form; but this objection will not appear of much weight to those who, convinced by general reasons, believe in the general principle of evolution. Breaks incessantly occur in all parts of the series, some being wide, sharp and defined, others less so in various degrees; as between the orang and its nearest allies—between the Tarsius and the other Lemuridæ—between the elephant and in a more striking manner between the Ornithorhynchus or Echidna, and other mammals. But all these breaks depend merely on the number of related forms that have become extinct. At some future point, not distant as measured by centuries, '''the civilised races of man will almost certainly exterminate and replace the savage races''' throughout the world. At the same time the anthropomorphous apes, as Professor Schaaffhausen has remarked, will no doubt be exterminated. The break will then be rendered wider, for it will intervene between man in a more civilised state, as we may hope, than the Caucasian, and some ape as low as a baboon, instead of as at present between the negro or Australian and the gorilla». Fra ''The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex'' - [http://darwin-online.org.uk/content/frameset?viewtype=text&itemID=F937.1&pageseq=213 s. 200–201].</ref> Der fremholdt han også at de svakere samfunnsborgere hadde overlevet tidens kopperepidemi ved vaksineringer, men at slike tiltak som bevarer de svake var feilrettede ved at de fører til en degenerasjon av arten menneske i det lange løp.<ref>«There is reason to believe that vaccination has preserved thousands, who from a weak constitution would formerly have succumbed to small-pox. Thus the weak members of civilised societies propagate their kind. No one who has attended to the breeding of domestic animals will doubt that '''this must be highly injurious to the race of man'''. It is surprising how soon a want of care, or care wrongly directed, leads to the degeneration of a domestic race; but excepting in the case of man himself, hardly any one is so ignorant as to allow his worst animals to breed.». Fra ''The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex'' - [http://darwin-online.org.uk/content/frameset?viewtype=text&itemID=F937.1&pageseq=181 s. 168].</ref>

Et fellestrekk for de fleste sosialdarwinister &ndash; uansett ideologisk tilhørighet &ndash; var en forestilling om at samfunnet evolverte ifølge visse lovmessigheter frem til et bestemt mål. Hva dette målet var, var det sterk uenighet om mellom de ulike grupperingene som har blitt betegna som sosialdarwinistisk. Uansett er forestillinga om en naturgitt samfunnsordning ikke en darwinistisk evolusjon, men en [[teleologi]]sk (målretta) utvikling. Sosial«darwinister» trodde på samfunnets evolusjon, og siden Darwin var navnet som var mest i vinden på slutten av 1800-tallet når det gjaldt evolusjon, forsynte man seg av hans begrepsforråd. Teorien hans hadde folk flest ikke satt seg inn i &ndash; eller tok sågar eksplisitt avstand fra den.<ref name="sandvik"/>

Darwin selv kan betegnes som sosialdarwinist bare i den forstand at han var tilhenger av fri konkurranse og av positiv eugenikk. Han var derimot motstander av rasisme, imperialisme, militarisme og negativ eugenikk.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sandvik, H.
| utgivelsesår=2012
| tittel=Darwin og ismene. Var Darwin ideolog?
| publikasjon=Naturen
| bind=136
| side=265&ndash;306
| url=http://www.evol.no/hanno/12/Naturen.htm
}}</ref>

Herbert Spencer betegna seg aldri som darwinist og var overbevist om at evolusjon var identisk med fremskritt. Det har derfor blitt foreslått at «sosial-spencerisme», «sosial-[[lamarckisme]]» eller «bio-[[malthusianisme]]» hadde vært mer treffende betegnelser for 1800-tallet biologistiske strømninger enn sosial-«darwinisme».

Likevel vil man også finne enkeltpersoner som var darwinister og sosialdarwinister samtidig. Et eksempel er darwinismens popularisator fremfor noen, den tyske zoologen [[Ernst Haeckel]]. Han var rasist og tilhenger av eugenikk, og har derfor blitt betegna som sosialdarwinist og som bindeledd mellom darwinismen og [[nasjonalsosialisme]]n.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Gasman, D.
| utgivelsesår=1998
| tittel=Haeckel’s Monism and the Birth of Fascist Ideology
| utgivelsessted=New York
| forlag=Lang
}}</ref> Samtidig var han både jødevenn og pasifist,<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Richards, R.J.
| utgivelsesår=2007
| tittel=Ernst Haeckel's alleged anti-semitism and contributions to Nazi biology
| publikasjon=Biological Theory
| bind=2
| side=97&ndash;103
}}</ref> og skriftene hans ble forbudt av nasjonalsosialistene<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Staatliche Landesfachstelle für Volksbüchereiwesen
| utgivelsesår=1935
| tittel=Richtlinien für die Bestandsprüfung in den Volksbüchereien Sachsens
| publikasjon=Bücherei
| bind=2
| side=279&ndash;280
}}</ref> &ndash; noe som i det minste relativiserer Haeckels kategorisering som sosialdarwinist.

Nasjonalsosialismen var på sin side tuftet på en utprega og eksplisitt anti-darwinistisk ideologi,<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Richards, R.J.
| utgivelsesår=2013
| tittel=Was Hitler a Darwinian?
| utgivelsessted=Chicago
| forlag=University of Chicago Press
}}</ref> men har likevel blitt assosiert med sosialdarwinismen på grunn av at propogandaen benytta seg av et svært biologiserende språk. Denne språkbruken var imidlertid mye mer inspirert av genetikk, medisin og økologi enn av evolusjonsbiologi. Og selv om både Darwin og nazistene refererte til [[Thomas Malthus]]’ ''[[struggle for existence]]'' og Spencers ''[[survival of the fittest]]'', tolka de begrepene grunnleggende forskjellig.<ref name="sandvik" /> Det fantes også enkeltpersoner som var overbeviste nasjonalsosialister og kunne forene dette med støtte til darwinismen, men disse var verken sentrale i [[NSDAP|nazipartiet]] eller i biologifaget.