Redigerer Solobservatoriet på Harestua (avsnitt)

===Bygging av anlegget===
I 1949 ble det anlagt vei fram til tomta, og året etter startet arbeidet med oppføringen av observatoriet. En tyskerbrakke som sto på [[Storo]] ble demontert og flyttet til observatorietomta, hvor den ble gjenreist. Et tysk radaranlegg som var etterlatt på [[Lista flystasjon]] hadde blitt kjøpt inn høsten 1948 og ble flyttet til Harestua i 1949. Dette anlegget besto av to Würzburg [[parabolantenne]]r med en diameter på 7,5 m, som kunne manøvreres langs horisont- og i vertikalplanet på samme måte som en kanon. Antennemateriellet ble ombygd til instituttets formål under ledelse av sivilingeniør [[Gunnar Eriksen]]. I 1950 startet også arbeidet med observatoriets radioavdeling, hvor den ene parabolantennen fra Lista ble modifisert for å gjøre det enklere å følge solens bevegelse over himmelen. En [[madrass-antenne]] ble montert på understellet til den andre radaren. På «radiohaugen» tett inntil parabolantennen, ble det også satt opp en observasjonshytte med forskjellige måleinstrumenter.

Arbeidet med selve soltårnet startet våren 1952. Dette skulle inneholde et tårnteleskop og en [[spektrograf]], og ble tegnet av [[Statsbygg|Riksarkitekten]] ved arkitekt [[Bjørnstjerne Albert Bjørnson Langen]]. De mekaniske delene ble konstruert og montert av [[Christian Michelsens institutt]] i Bergen. Her ble også instrumentene til tårnteleskopet laget. De optiske delene måtte imidlertid bestilles fra utlandet. Instrumentene ble montert under ledelse av observatør [[Rolf Brahde]], og parabolantennen ble satt i prøvedrift sommeren 1953. Soltårnet stod ferdig høsten samme år, og den 31. mai 1954 ble Solobservatoriet på Harestua offisielt åpnet.